En salme av David. Til påminnelse. HERRE, straff meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din harme!

For dine piler har trengt seg inn i meg, og din hånd har lagt seg tungt på meg.

Det er intet friskt i mitt kjød på grunn av din vrede; det er ingen fred i mine ben på grunn av min synd.

For mine synder går over mitt hode; som en tung byrde er de for tunge for meg.

Mine sår stinker og værker på grunn av min dårskap.

Jeg er kroket og dypt nedbøyet; hele dagen går jeg i sorg.

For mine lender er fulle av brann, og det er intet friskt i mitt kjød.

Jeg er matt og fullstendig knust; jeg brøler ut av mitt hjertes uro.

Herre, all min lengsel er for deg, og mitt sukk er ikke skjult for deg.

Mitt hjerte hamrer, min kraft svikter meg, og mine øynes lys er også borte fra meg.

Mine venner og nærmeste holder seg borte fra min plage, og mine slektninger står langt borte.

De som står mitt liv etter, setter snarer; de som søker min ulykke, taler om ødeleggelse og tenker på svik hele dagen.

Men jeg er som en døv som ikke hører, som en stum som ikke åpner sin munn.

Jeg er som en mann som ikke hører, og i hans munn er ingen gjenmæle.

For på deg, HERRE, håper jeg; du vil svare, Herre, min Gud.

For jeg sa: La dem ikke glede seg over meg! Når min fot glir, opphøyer de seg mot meg.

For jeg er nær ved å falle, og min smerte er stadig for meg.

For jeg bekjenner min skyld; jeg sørger over min synd.

Men mine fiender lever og er sterke, og de som hater meg uten grunn, er mange.

De som gjengjelder godt med ondt, står meg imot fordi jeg følger det gode.

Forlat meg ikke, HERRE! Min Gud, vær ikke langt fra meg!

Skynd deg og hjelp meg, Herre, min frelse!