Herre, du har vært vår bolig fra slekt til slekt.

Før fjellene ble født, og før du dannet jorden og verden, ja fra evighet til evighet er du Gud.

Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, menneskebarn!

For tusen år er i dine øyne som dagen i går når den er forbi, og som en vakt om natten.

Du skyller dem bort som i en flom; de er som en søvn; om morgenen er de som gresset som skyter opp.

Om morgenen blomstrer det og skyter opp; om kvelden visner det og tørker bort.

For vi fortæres av din vrede, og ved din harme forferdes vi.

Du har satt våre misgjerninger for ditt åsyn, våre skjulte synder i ditt åsyns lys.

For alle våre dager svinner hen i din vrede; vi ender våre år som et sukk.

Vårt livs dager er sytti år, og når styrken er stor, åtti år; og deres stolthet er møye og tomhet, for snart er det forbi, og vi flyr av sted.

Hvem kjenner din vredes styrke, og din harme slik din frykt krever?

Lær oss å telle våre dager, så vi kan få et hjerte med visdom.

Vend om, HERRE! Hvor lenge? Ha medlidenhet med dine tjenere.

Mett oss om morgenen med din miskunn, så vi kan juble og glede oss alle våre dager.

Gled oss like mange dager som du har plaget oss, like mange år som vi har sett ulykke.

La ditt verk bli synlig for dine tjenere, og din herlighet over deres barn.

La HERREN vår Guds liflighet være over oss, og grunnfest våre henders verk for oss; ja, grunnfest våre henders verk!