Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for å vise sine tjenere det som snart skal skje. Han sendte bud og kunngjorde det ved sin engel for sin tjener Johannes,

som har vitnet om Guds ord og om Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han så.

Salig er den som leser, og de som hører ordene i denne profetien og holder fast på det som er skrevet der, for tiden er nær.

Johannes til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som er foran hans trone,

og fra Jesus Kristus, det troverdige vitnet, den førstefødte av de døde og herskeren over jordens konger. Ham som elsker oss og har løst oss fra våre synder med sitt blod,

og som har gjort oss til konger og prester for Gud, sin Far — ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.

Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som gjennomboret ham. Og alle jordens slekter skal jamre seg over ham. Ja, amen.

Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, sier Herren, han som er og som var og som kommer, Den allmektige.

Jeg, Johannes, som er deres bror og medbror i trengselen og i riket og i tålmodigheten i Jesus Kristus, var på øya som kalles Patmos, for Guds ords skyld og for Jesu Kristi vitnesbyrds skyld.

Jeg var i Ånden på Herrens dag, og bak meg hørte jeg en mektig røst, som av en basun,

som sa: Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste. Skriv det du ser i en bok, og send den til de sju menighetene i Asia: til Efesos, til Smyrna, til Pergamon, til Tyatira, til Sardes, til Filadelfia og til Laodikea.

Og jeg snudde meg for å se røsten som talte til meg. Og da jeg snudde meg, så jeg sju lysestaker av gull.

Og midt blant de sju lysestakene var det en som lignet en menneskesønn, kledd i en fotsid kappe og ombundet med et gullbelte om brystet.

Hans hode og hår var hvite som hvit ull, hvite som snø, og øynene hans var som ildsluer.

Og føttene hans var som skinnende bronse, som om de var glødet i en ovn, og røsten hans var som lyden av mange vann.

I sin høyre hånd holdt han sju stjerner, og ut av munnen hans gikk et skarpt, tveegget sverd, og ansiktet hans skinte som solen i all sin kraft.

Og da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,

og den levende. Jeg var død, og se, jeg lever i all evighet. Amen. Og jeg har nøklene til dødsriket og døden.

Skriv ned det du har sett, det som er nå, og det som skal skje heretter.

Hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.