Kallet opp til himmelen og åpenbaringen av tronen

1

Etter dette så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten jeg hadde hørt, som var som en basun som talte til meg, sa: Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som heretter skal skje.

2

Straks ble jeg bortrykket i Ånden, og se, en trone sto i himmelen, og det satt en på tronen.

Tronens glans, de 24 eldste og livsvesenenes lovsang

3

Og han som satt der, var å se til som jaspis og karneol. Og rundt om tronen var det en regnbue som lignet smaragd.

4

Og rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene så jeg tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær, og med gullkroner på hodene.

5

Og fra tronen gikk det ut lyn og drønn og torden. Og foran tronen brant sju ildfakler, som er de sju Guds ånder.

6

Og foran tronen var det som et hav av glass, likt krystall. Og midt rundt tronen var det fire skapninger, fulle av øyne foran og bak.

7

Den første skapningen lignet en løve, den andre skapningen lignet en kalv, den tredje skapningen hadde et ansikt som et menneske, og den fjerde skapningen lignet en flygende ørn.

8

Og de fire skapningene hadde hver av dem seks vinger, og de var fulle av øyne rundt og innvendig. Og de hviler ikke dag eller natt, men sier: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer.

De eldste faller ned og priser Skaperen

9

Og hver gang de levende skapningene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, ham som lever i all evighet,

10

faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned foran tronen og sier:

11

Verdig er du, Herre, til å motta ære og pris og makt. For du har skapt alle ting, og ved din vilje ble de til og ble skapt.