Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! For jeg er jo selv israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.

Gud har ikke forkastet sitt folk, som han kjente fra begynnelsen. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han klager til Gud over Israel:

Herre, de har drept dine profeter og revet ned dine altere, og jeg er alene igjen, og de står meg etter livet.

Men hva sier Guds svar til ham? Jeg har spart syv tusen mann for meg selv, som ikke har bøyd kne for Ba'al.

Slik er det da også i denne tid blitt en rest tilbake etter nådens utvelgelse.

Men er det av nåde, da er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.

Hva så? Det som Israel søker etter, har det ikke oppnådd; men de utvalgte har oppnådd det. De andre er blitt forherdet,

som det er skrevet: Gud ga dem en sløvhetens ånd, øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, helt til denne dag.

Og David sier: La deres bord bli en snare og en felle og en snublestein og en gjengjeldelse for dem.

La deres øyne bli formørket, så de ikke ser, og bøy alltid deres rygg.

Jeg spør da: Har de snublet for å falle? Langt derifra! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å vekke deres nidkjærhet.

Men dersom deres fall er blitt til rikdom for verden, og deres tap til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fylde!

For til dere hedninger sier jeg: Så sant jeg er hedningenes apostel, priser jeg min tjeneste,

om jeg på noen måte kan vekke mine landsmenn til nidkjærhet og frelse noen av dem.

For dersom deres forkastelse er blitt til forsoning for verden, hva vil da deres antakelse bli annet enn liv av døde?

Er førstegrøden hellig, da er også deigen hellig; og er roten hellig, da er også grenene hellige.

Men om noen av grenene ble brukket av, og du, som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del i det gode oliventreets rot og saft,

så ros deg ikke mot grenene! Men om du roser deg, så er det ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.

Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.

Det er sant. De ble brukket av på grunn av vantro, og du står ved troen. Vær ikke overmodig, men frykt!

For sparte Gud ikke de naturlige grenene, vil han kanskje heller ikke spare deg.

Se derfor Guds godhet og strenghet: strenghet mot dem som falt, men godhet mot deg, dersom du holder fast ved hans godhet; ellers skal også du bli avskåret.

Men også de andre skal bli podet inn dersom de ikke holder fast ved vantro. For Gud er mektig til å pode dem inn igjen.

For ble du avhugget av det oliventreet som av naturen var vilt, og mot naturen podet inn i et edelt oliventre, hvor mye mer skal da disse, de naturlige grenene, bli podet inn i sitt eget oliventre!

For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet — for at dere ikke skal være kloke i egne øyne — at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil hedningene i fullt tall er kommet inn.

Og slik skal hele Israel bli frelst, som det er skrevet: Fra Sion skal befrieren komme, han skal vende bort ugudelighet fra Jakob.

Og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.

Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.

For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake.

For likesom dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet ved deres ulydighet,

slik har også disse nå vært ulydige, for at de også kan få barmhjertighet ved den barmhjertighet som er vist dere.

For Gud har innesluttet alle under ulydighet, for at han kan vise barmhjertighet mot alle.

Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!

For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem har vært hans rådgiver?

Eller hvem har først gitt ham noe, slik at han skulle få vederlag igjen?

For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.