Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.

Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.

Da kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel, etter Herrens ord ved Samuel.

David og hele Israel dro til Jerusalem, det vil si Jebus; der bodde jebusittene, landets innbyggere.

Innbyggerne i Jebus sa til David: Du kommer ikke hit. Men David inntok Sions borg, det er Davids by.

David sa: Den som først slår ned jebusittene, skal bli høvding og anfører. Da gikk Joab, Serujas sønn, først opp, og han ble høvding.

David bosatte seg i borgen; derfor kalte de den Davids by.

Han bygde byen rundt omkring, fra Millo og videre rundt. Joab satte i stand resten av byen.

David ble større og større, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.

Dette er de fremste av de mektige mennene David hadde, de som styrket hans kongedømme sammen med hele Israel for å gjøre ham til konge, etter Herrens ord om Israel.

Dette er tallet på de mektige menn David hadde: Josjabeam, en hakmonitt, øverste blant høvdingene. Han svingte spydet sitt mot tre hundre, som han drepte på én gang.

Etter ham kom Eleasar, sønn av Dodo, en ahohitt. Han var en av de tre mektige.

Han var med David ved Pas-Dammim. Der hadde filisterne samlet seg til kamp, og der var et jordstykke fullt av bygg; folket flyktet bort for filisterne.

Men de stilte seg opp midt på jordstykket og berget det, og de slo filisterne. Herren gav dem en stor seier.

Tre av de tretti høvdingene dro ned til klippeborgen hos David, til hulen Adullam, mens filisternes hær hadde slått leir i Refaimdalen.

David var da i borgen, og filisternes garnison var da i Betlehem.

David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den ved porten!

Da brøt de tre gjennom filisternes leir, øste vann av brønnen i Betlehem ved porten, tok det med og brakte det til David. Men David ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren

og sa: Min Gud, langt derifra at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet til disse mennene som har satt livet sitt på spill? For med fare for sitt liv brakte de det. Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde disse tre mektigste.

Abisjaj, Joabs bror, var høvding for de tre. Han svingte spydet sitt mot tre hundre og drepte dem; han fikk et navn blant de tre.

Blant de tre var han mer aktet enn de to andre; han var deres høvding. Men han nådde ikke opp til de første tre.

Benaja, sønn av Jojada, sønn av en tapper mann fra Kabseel, som hadde gjort mange storverk: han slo i hjel to løveliknende menn fra Moab. Også gikk han ned i en grop og drepte en løve en snøværsdag.

Han drepte også en egypter, en høyvokst mann, fem alen høy. I egypterens hånd var det et spyd som en veverbom. Han gikk mot ham med en stav, rev spydet ut av egypterens hånd og drepte ham med hans eget spyd.

Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn, og han fikk et navn blant de tre mektige.

Han var høyt æret blant de tretti, men han nådde ikke opp til de tre første. David satte ham over sin livvakt.

Også disse tapre krigerne var med i hæren: Asael, Joabs bror; Elhanan, sønn av Dodo fra Betlehem;

Sjammot haroritten; Helets pelonitten;

Ira, sønn av Ikesj, tekoitten; Abieser anatotitten;

Sibbekai husjattitten; Ilai ahohitt;

Maharai netofatitten; Heled, sønn av Baana, netofatitten;

Itai, sønn av Ribai, fra Gibea i Benjamins stamme; Benaja piratonitten;

Hurai fra bekkene ved Gaasj; Abiel arbattitten;

Asmavet baharummitten; Eljahba sjaalbonitten;

Sønnene av Hasjem gisonitten; Jonatan, sønn av Sjage, haroritten;

Ahiam, sønn av Sakar, haroritten; Elifal, sønn av Ur;

Hefer mekeratitten; Ahia pelonitten;

Hetsero karmelitten; Naarai, sønn av Ezbai;

Joel, bror av Natan; Mibhar, sønn av Haggeri;

Selek ammonitten; Naharai berotitten, våpenbæreren til Joab, Serujas sønn;

Ira jitritten; Gareb jitritten;

Uria hetitten; Sabad, sønn av Ahlai;

Adina, sønn av Sjiza, rubenitten, høvding for rubenittene, og tretti med ham;

Hanan, sønn av Maaka; Josjafat mitnitten;

Usia asjteratitten; Sjama og Je’iel, sønner av Hotan, aroeritten;

Jediel, sønn av Sjimri, og hans bror Joha, tisitten;

Eliel mahavitten; og Jeribai og Josjavja, sønner av Elnam; og Itma moabitten;

Eliel, og Obed, og Jasiel mesobaitten.