Da sendte Hiram, kongen i Tyrus, sendebud til David, og sedertømmer, sammen med steinhoggere og tømrere, for å bygge ham et hus.

Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, for hans kongedømme var blitt opphøyet for Israels folks skyld.

David tok seg også flere koner i Jerusalem, og han fikk flere sønner og døtre.

Dette er navnene på barna han fikk i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan og Salomo,

og Jibhar, Elisjua og Elpelet,

og Noga, Nefeg og Jafia,

og Elisjama, Beeljada og Elifelet.

Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å få tak i David. David fikk høre det og gikk ut mot dem.

Filisterne kom og bredte seg utover i Refa'im-dalen.

Da spurte David Gud: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren sa til ham: Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.

Så dro de opp til Baal-Perasim, og David slo dem der. Da sa David: Gud har brutt gjennom mine fiender ved min hånd, som når vann bryter fram. Derfor kalte de det stedet Baal-Perasim.

Da de lot gudene sine bli igjen der, ga David befaling, og de ble brent opp.

Men filisterne bredte seg igjen utover i dalen.

Da rådførte David seg igjen med Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra opp etter dem. Sving rundt dem og kom over dem rett imot balsamtrærne.

Når du hører lyden av steg i toppen av balsamtrærne, da skal du rykke ut til kamp, for Gud har gått ut foran deg for å slå filisternes hær.

David gjorde derfor som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon helt til Gezer.

Ryktet om David spredte seg til alle land, og Herren lot frykten for ham komme over alle folkeslag.