Da David var gammel og mett av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel.

Han samlet alle Israels fyrster sammen med prestene og levittene.

Levittene ble talt fra tretti år og oppover; tallet, mann for mann, var trettiåtte tusen.

Av disse skulle tjuefire tusen lede arbeidet ved Herrens hus, og seks tusen var tilsynsmenn og dommere.

Dessuten var fire tusen dørvoktere, og fire tusen lovpriste Herren med de instrumentene som jeg har laget, sa David, for å lovsynge med.

David delte dem inn i skift etter Levis sønner: Gerson, Kehat og Merari.

Av gersonittene var Ladan og Sjimi.

Ladans sønner: den fremste var Jehiel, dessuten Setam og Joel, tre i alt.

SjimIs sønner: Sjelomot, Hasiel og Haran, tre. Dette var overhodene for Ladans familier.

Og Sjimis sønner var Jahat, Sina, Je'usj og Berja. Disse fire var Sjimis sønner.

Jahat var den fremste, og Sisa den andre; men Je'usj og Berja hadde ikke mange sønner, derfor ble de regnet som én familie etter sin fars hus.

Kehats sønner: Amram, Jishar, Hebron og Ussiel, fire.

Amrams sønner: Aron og Moses. Aron ble skilt ut for å hellige de høyhellige ting, han og hans sønner for alltid, til å brenne røkelse for Herren, gjøre tjeneste for ham og velsigne i hans navn for alltid.

Når det gjelder Moses, Guds mann, ble hans sønner regnet til Levi-stammen.

Moses' sønner var Gersjom og Elieser.

Av Gersjoms sønner var Sjebuel den fremste.

Eliesers sønner var Rehabja, den fremste. Og Elieser hadde ingen andre sønner; men Rehabjas sønner var svært mange.

Av Jishars sønner: Sjelomit den fremste.

Av Hebrons sønner: Jeria den første, Amarja den andre, Jahasiel den tredje og Jekameam den fjerde.

Av Ussiels sønner: Mika den første og Jesia den andre.

Meraris sønner: Mahli og Musji. Mahlis sønner: Elasar og Kisj.

Elasar døde og hadde ingen sønner, bare døtre; og deres brødre, Kisjs sønner, tok dem til ekte.

Mushis sønner: Mahli, Eder og Jerimot, tre.

Dette var Levis sønner etter sine familier, overhodene for familiene, talt etter navn, mann for mann, de som utførte tjenesten ved Herrens hus, fra tjue år og oppover.

For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, så de kan bo i Jerusalem for alltid.

Og også for levittene: de skal ikke lenger bære åpenbaringsteltet eller noen av karene dets til tjenesten.

For etter Davids siste ord ble levittene talt fra tjue år og oppover.

For deres oppgave var å stå til tjeneste for Arons sønner ved tjenesten i Herrens hus, i forgårdene og i kamrene, og til å rense alle hellige ting, og ved alt arbeidet i Guds hus.

Både med skuebrødene og det fine melet til grødeofferet, med de usyrede kakene, med det som bakes i stekepanne, og med det som stekes, og med alle slags mål og målestørrelser.

Og å stå hver morgen for å takke og lovprise Herren, og likeså om kvelden.

Og å bære fram alle brennoffer til Herren på sabbatene, ved nymånene og på de fastsatte høytidene, etter tallet og den orden som var pålagt dem, alltid for Herrens ansikt.

Og å ha tilsyn med åpenbaringsteltet og det hellige, og med sine brødre, Arons sønner, i tjenesten ved Herrens hus.