Om inndelingene av portvokterne: Blant koraittene var Mesjelemja, sønn av Kore, av Asafs sønner.

Mesjelemjas sønner var: Sakarja, den førstefødte, Jediel som nummer to, Sebadja den tredje, Jatniel den fjerde,

Elam den femte, Johanan den sjette og Eljoenai den sjuende.

Obed-Edoms sønner var: Sjemaja, den førstefødte, Josjabad som nummer to, Joah den tredje, Sakar den fjerde og Netanel den femte,

Ammiel den sjette, Isakar den sjuende og Peultai den åttende; for Gud hadde velsignet ham.

Hos sønnen hans Sjemaja ble det også født sønner som fikk myndighet i farens hus; for de var tapre menn.

Sjemajas sønner: Otni, Refael, Obed og Elsabad. Hans brødre, dyktige menn, var Elihu og Semakja.

Alle disse var av Obed-Edoms slekt: de selv, sønnene deres og brødrene deres – dyktige og sterke til tjenesten. I alt var de 62 av Obed-Edom.

Og Mesjelemja hadde sønner og brødre, sterke menn, 18 i tallet.

Også Hosa, av Meraris barn, hadde sønner: Simri var den øverste (for selv om han ikke var den førstefødte, gjorde faren ham til leder),

Hilkia den andre, Tebalja den tredje og Sakarja den fjerde. Alle Hosas sønner og brødre var 13.

Blant disse ble portvokterne inndelt, også blant lederne, med vaktposter mot hverandre, for å gjøre tjeneste i Herrens hus.

De kastet lodd, både små og store, etter sine fedrehus, for hver port.

Loddet for østporten falt på Sjelemja. Så kastet de lodd for Sakarja, sønnen hans, en klok rådgiver; og loddet for ham kom ut mot nord.

Til Obed-Edom gikk sørporten, og til sønnene hans Asuppim-huset.

For Sjuppim og Hosa kom loddet på vest, med Sjaleket-porten, ved oppgangens rampe, vakt mot vakt.

Mot øst var det seks levitter, mot nord fire hver dag, mot sør fire hver dag, og ved Asuppim to og to.

Ved Parbar i vest: fire ved oppgangen og to ved Parbar.

Dette er inndelingene av portvokterne blant Korés sønner og blant Meraris sønner.

Av levittene hadde Ahia tilsyn med skattene i Guds hus og med skattene av de innviede gavene.

Når det gjaldt Ladans sønner: Hos gersonitten Ladan var familieoverhodet Jehiel.

Jehiels sønner var Setam og broren hans Joel; de hadde tilsyn med skattene i Herrens hus.

Av amramittene, jisharittene, hebronittene og ussielittene:

Sjebuel, sønn av Gersjom, sønn av Moses, var forvalter over skattene.

Og brødrene hans etter Eliesers slektslinje: Rehaja, hans sønn; Jesaja, hans sønn; Joram, hans sønn; Sikri, hans sønn; og Sjelomit, hans sønn.

Denne Sjelomit og brødrene hans hadde tilsyn med alle skattene av innviede gaver som kong David, familieoverhodene, høvedsmennene over tusen og over hundre og hærførerne hadde helliget.

Av byttet vunnet i krig helliget de noe for å vedlikeholde Herrens hus.

Og alt det som Samuel, seeren, og Saul, sønn av Kisj, og Abner, sønn av Ner, og Joab, sønn av Seruja, hadde helliget, og hva det ellers var noen hadde helliget, var under Sjelomits og brødrenes forvaltning.

Av jisharittene var Kenanja og sønnene hans satt over de ytre oppgavene i Israel, som oppsynsmenn og dommere.

Av hebronittene var Hasjabja og brødrene hans, tapre menn, 1 700, oppsynsmenn i Israel vest for Jordan, i alt som gjaldt Herrens saker og i kongens tjeneste.

Hos hebronittene var Jerija den øverste, etter sine fedres slektsrekker. I det førtiende året av Davids regjeringstid lette de etter dem, og det ble funnet tapre menn blant dem i Jaser i Gilead.

Og brødrene hans, tapre menn, var 2 700 som var familieoverhoder. Dem satte kong David til å være over rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse i alt som gjaldt Gud og i kongens saker.