Videre sa kong David til hele forsamlingen: Salomo, min sønn, han alene som Gud har utvalgt, er ennå ung og veik, og arbeidet er stort; for palasset er ikke for et menneske, men for Herren Gud.

Nå har jeg, etter all min evne, gjort i stand for min Guds hus: gull til det som skal være av gull, sølv til det som skal være av sølv, bronse til det som skal være av bronse, jern til det som skal være av jern, og tre til det som skal være av tre; onykssteiner og innfatningssteiner, glitrende steiner, steiner i mange farger, alle slags edelsteiner og mengder av marmor.

Dessuten, fordi jeg elsker min Guds hus, har jeg av min egen formue, av gull og sølv, gitt til min Guds hus, i tillegg til alt jeg har gjort i stand for det hellige huset,

nemlig tre tusen talenter gull, gull fra Ofir, og sju tusen talenter renset sølv til å overtrekke veggene i bygningene,

gull til det som skal være av gull, og sølv til det som skal være av sølv, og til alt slags arbeid som skal utføres av håndverkere. Hvem vil så i dag vie sin tjeneste til Herren?

Da gav familieoverhodene og høvdingene for Israels stammer og førerne for tusener og for hundrer, sammen med tilsynsmennene over kongens arbeid, villig gaver.

De gav til tjenesten ved Guds hus: fem tusen talenter gull og ti tusen dariker, ti tusen talenter sølv, atten tusen talenter bronse og hundre tusen talenter jern.

Og de som hadde edelsteiner, gav dem til skattkammeret i Herrens hus, i hendene på Jehiel gershonitten.

Da gledet folket seg, fordi de gav så villig; for med et helt hjerte gav de frivillig til Herren. Også kong David gledet seg stort.

Derfor velsignet David Herren for øynene på hele forsamlingen. David sa: Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.

Din, Herre, er storheten og makten og herligheten og seieren og majesteten; for alt som er i himmelen og på jorden, er ditt. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyet som hode over alle.

Rikdom og ære kommer fra deg, og du hersker over alle; i din hånd er kraft og styrke, og det står i din hånd å gjøre stor og å gi styrke til alle.

Derfor takker vi deg, vår Gud, og priser ditt herlige navn.

Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så villig som dette? For alt kommer fra deg, og av ditt eget har vi gitt deg.

For vi er fremmede for ditt ansikt og tilreisende, slik alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og ingen blir værende.

Herre vår Gud, hele denne mengden som vi har gjort i stand for å bygge deg et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd og er ditt eget.

Jeg vet også, min Gud, at du prøver hjertet og har behag i rettskaffenhet. I mitt hjertes rettskaffenhet har jeg frivillig gitt alt dette, og nå har jeg med glede sett ditt folk, som er til stede her, gi villig til deg.

Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, våre fedre, bevar for alltid dette sinnelaget i ditt folks hjerter, og vend deres hjerter mot deg.

Gi også min sønn Salomo et helt hjerte, så han holder dine bud, dine vitnesbyrd og dine forskrifter, og gjør alt dette, og bygger palasset som jeg har gjort forberedelser til.

Deretter sa David til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og hyllet kongen.

De ofret slaktoffer til Herren og bar fram brennoffer for Herren dagen etter: tusen okser, tusen værer og tusen lam, med drikkofrene deres, og slaktoffer i mengde for hele Israel.

De spiste og drakk for Herrens ansikt den dagen med stor glede. De gjorde så Salomo, Davids sønn, til konge for annen gang og salvet ham for Herren til øverste leder, og Sadok til prest.

Deretter satte Salomo seg på Herrens trone som konge i stedet for sin far David, og han hadde framgang. Hele Israel lød ham.

Alle høvdingene og heltene, og likeledes alle kong Davids sønner, underkastet seg kong Salomo.

Herren gjorde Salomo overmåte stor for hele Israels øyne og gav ham en slik kongelig majestet som ingen konge før ham i Israel hadde hatt.

Slik regjerte David, Isais sønn, over hele Israel.

Den tiden han regjerte over Israel, var førti år: Sju år regjerte han i Hebron, og trettitre år regjerte han i Jerusalem.

Og han døde i høy alder, mett av dager, rikdom og ære; og Salomo, hans sønn, ble konge i hans sted.

Davids gjerninger, de første og de siste, se, de er skrevet i Samuels, seerens, bok, i Natans, profetens, bok og i Gads, seerens, bok,

sammen med hele hans regjeringstid og hans kraft, og de tider som kom over ham og over Israel og over alle rikene i landene.