Nå var sønnene til Ruben, Israels førstefødte—(for han var den førstefødte, men fordi han vanæret sin fars leie, ble førstefødselsretten gitt til sønnene til Josef, Israels sønn; og slektsregisteret skulle ikke føres etter førstefødselsretten.

For Juda fikk overtaket over sine brødre, og av ham kom fyrsten; men førstefødselsretten var Josefs.)

Sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var: Hanok, Pallu, Hesron og Karmi.

Etterkommerne av Joel: Sjemaja, hans sønn; Gog, hans sønn; Sjimi, hans sønn,

Mika, hans sønn; Reaja, hans sønn; Baal, hans sønn,

Beera, hans sønn, han som Tiglat-Pileser, Assyrias konge, førte bort i fangenskap; han var høvding for rubenittene.

Og hans brødre etter sine familier, da slektsregisteret over deres generasjoner ble ført, var høvdingene Jeiel og Sakarja,

og Bela, sønn av Asas, sønn av Sjema, sønn av Joel, han som bodde i Aroer, like til Nebo og Baal-Meon;

Og mot øst hadde han bosetninger helt til inngangen til ørkenen fra elven Eufrat, for buskapen deres hadde økt i landet Gilead.

I Sauls dager førte de krig mot hagréerne, som falt for deres hånd; og de bodde i teltene deres over hele den østlige delen av Gilead.

Gads sønner bodde midt imot dem, i landet Basan, helt til Salka;

Joel var den øverste, Sjafam den neste, og Jaanai og Sjafat i Basan.

Og deres brødre av sine fedres hus var Mikael, Mesjullam, Sjeva, Jorai, Jakan, Sia og Heber—sju i tallet.

Dette var sønnene av Abihajil, sønn av Huri, sønn av Jeroah, sønn av Gilead, sønn av Mikael, sønn av Jesjisjai, sønn av Jahdo, sønn av Bus;

Ahi, sønn av Abdiel, sønn av Guni, høvding for sine fedres hus.

De bodde i Gilead, i Basan og i byene der, og på alle Sarons utmarker, helt til grensene deres.

Alle disse ble oppført i slektsregister i dagene til Jotam, kongen i Juda, og i dagene til Jeroboam, kongen i Israel.

Sønnene til Ruben, gadittene og halve Manasses stamme—dyktige og tapre menn, menn som kunne bære skjold og sverd, skyte med bue og var kyndige i krig—var førtifire tusen sju hundre og seksti som dro ut til krig.

De førte krig mot hagréerne, mot Jetur, Nefisj og Nodab.

De fikk hjelp mot dem, og hagréerne og alle som var med dem, ble gitt i deres hånd. For de ropte til Gud i striden, og han bønnhørte dem, fordi de satte sin lit til ham.

De tok buskapen deres: av kamelene femti tusen, av sauene to hundre og femti tusen, av eslene to tusen, og av mennesker hundre tusen.

For det falt mange drepte, fordi krigen var fra Gud. Og de bodde der i deres sted til bortføringen.

Og barna av halve Manasses stamme bodde i landet; de spredte seg fra Basan til Baal-Hermon og Senir og til fjellet Hermon.

Dette var overhodene for sine fedres hus: Efer, Isji, Eliel, Asriel, Jeremia, Hodavja og Jahdiel—tapre krigere, navngjetne menn og overhoder for sine fedres hus.

Men de var troløse mot sine fedres Gud og drev hor med gudene til folkene i landet, dem som Gud hadde utryddet for dem.

Israels Gud vakte ånden til Pul, Assyrias konge, og ånden til Tiglat-Pileser, Assyrias konge, og han førte dem bort—rubenittene og gadittene og halve Manasses stamme—og brakte dem til Halah, Habor, Hara og til elven Gozan, hvor de er den dag i dag.