Om jeg taler med både menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare drønnende malm eller en klingende cymbal.

Om jeg har profetisk gave og kjenner alle mysterier og all kunnskap, og om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting.

Om jeg gir bort alt jeg eier for å gi mat til de fattige, og om jeg overgir kroppen min til å bli brent, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingenting.

Kjærligheten er tålmodig og vennlig; kjærligheten misunner ikke, skryter ikke, er ikke oppblåst.

Den oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke lett hisse opp, tenker ikke ondt.

Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg med sannheten.

Den bærer alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Kjærligheten tar aldri slutt. Men profetier skal bli borte, tunger skal opphøre, kunnskap skal forsvinne.

For vi erkjenner stykkevis, og vi profeterer stykkevis.

Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis ta slutt.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forstod jeg som et barn, tenkte jeg som et barn; da jeg ble voksen, la jeg det barnslige av meg.

For nå ser vi i et speil, dunkelt; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, slik som jeg selv er fullt ut kjent.

Så blir da tro, håp og kjærlighet, disse tre; men størst blant dem er kjærligheten.