Søsken, jeg minner dere om evangeliet jeg forkynte dere, som dere også tok imot, og som dere står fast i.

Ved det blir dere også frelst, hvis dere holder fast på det ordet jeg forkynte dere — ellers har dere trodd forgjeves.

For først og fremst overga jeg dere det jeg selv har mottatt: at Kristus døde for våre synder etter Skriftene,

og at han ble begravet, og at han sto opp den tredje dagen etter Skriftene;

og at han viste seg for Kefas, deretter for de tolv.

Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang; de fleste av dem lever ennå, men noen er sovnet.

Deretter viste han seg for Jakob, så for alle apostlene.

Aller sist viste han seg også for meg, som for et ufullbåret foster.

For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem — likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.

Enten det nå er jeg eller de andre: Slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.

Men når det blir forkynt at Kristus er reist opp fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?

Finnes det ingen oppstandelse fra de døde, er heller ikke Kristus reist opp.

Men er Kristus ikke reist opp, da er både vår forkynnelse og deres tro tom.

Ja, da står vi også fram som falske vitner om Gud, for vi har vitnet om Gud at han reiste Kristus opp — noe han ikke har gjort, hvis døde ikke reises opp.

For dersom døde ikke reises opp, er heller ikke Kristus reist opp.

Men er Kristus ikke reist opp, er troen deres forgjeves, og dere er fortsatt i deres synder.

Da er også de som har sovnet i Kristus, gått tapt.

Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette livet, er vi de mest medynksverdige av alle mennesker.

Men nå er Kristus reist opp fra de døde, som førstegrøden av dem som har sovnet.

For siden døden kom ved et menneske, kom også oppstandelsen fra de døde ved et menneske.

For slik alle dør i Adam, skal også alle bli gjort levende i Kristus.

Men hver i sin tur: Kristus som førstegrøden, deretter, ved hans komme, de som hører Kristus til.

Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud, Faderen, etter at han har gjort ende på alt herredømme og all myndighet og makt.

For han må herske til han har lagt alle fiender under sine føtter.

Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden.

For Gud har lagt alt under hans føtter. Men når det sies at alt er lagt under ham, er det klart at Gud er unntatt, han som la alt under ham.

Og når alt er blitt underlagt ham, da skal også Sønnen selv underordne seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.

Ellers, hva skal de gjøre som lar seg døpe for de døde, hvis de døde slett ikke reises opp? Hvorfor lar de seg da døpe for de døde?

Og hvorfor utsetter vi oss for fare hver eneste time?

Jeg forsikrer, ved den stolthet jeg har over dere i Kristus Jesus, vår Herre: Jeg dør hver dag.

Om jeg — etter menneskelig målestokk — har kjempet mot ville dyr i Efesus, hva gagner det meg, hvis de døde ikke reises opp? La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.

La dere ikke lure: Dårlig selskap ødelegger gode vaner.

Våkn opp til et rett liv og synd ikke! For noen av dere kjenner ikke Gud. Dette sier jeg til skam for dere.

Men noen vil si: Hvordan reises de døde opp? Og med hva slags kropp kommer de?

Du dåre! Det du sår, blir ikke gjort levende uten at det dør.

Og det du sår, sår du ikke som den kroppen det skal bli, men som et nakent korn, kanskje av hvete eller av en annen kornsort.

Men Gud gir det en kropp slik han vil, og hvert frø får sin egen kropp.

Ikke alt kjøtt er av samme slag: Mennesker har ett slags kjøtt, dyr et annet, fisker et annet og fugler et annet.

Det finnes også himmelske kropper og jordiske kropper, men den himmelske herligheten er én, og den jordiske herligheten er en annen.

Én er solens glans, en annen månens glans, og en annen stjernenes glans, for stjerne skiller seg fra stjerne i glans.

Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd i forgjengelighet, reises opp i uforgjengelighet.

Det blir sådd i vanære, reises opp i herlighet; det blir sådd i svakhet, reises opp i kraft.

Det blir sådd som en naturlig kropp, reises opp som en åndelig kropp. Det finnes en naturlig kropp, og det finnes en åndelig kropp.

Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel; den siste Adam ble en levendegjørende ånd.

Men det åndelige kom ikke først, det gjorde det naturlige; deretter kom det åndelige.

Det første mennesket er av jord, jordisk; det andre mennesket er Herren fra himmelen.

Som den jordiske er, slik er også de jordiske; og som den himmelske er, slik er også de himmelske.

Og slik vi har båret det jordiskes bilde, skal vi også bære det himmelskes bilde.

Dette sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og forgjengelighet arver ikke uforgjengelighet.

Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,

i et øyeblikk, i et blunk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal reises opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.

For det forgjengelige må kle seg i uforgjengelighet, og det dødelige må kle seg i udødelighet.

Og når det forgjengelige har kledd seg i uforgjengelighet og det dødelige har kledd seg i udødelighet, da skal det ordet som står skrevet, bli oppfylt: Døden er oppslukt i seier.

Død, hvor er din brodd? Dødens rike, hvor er din seier?

Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.

Men Gud være takk som gir oss seieren ved vår Herre Jesus Kristus.

Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, for dere vet at arbeidet deres i Herren ikke er forgjeves.