Tjenere og forvaltere: Trofasthet og Guds endelige dom

1

La enhver regne oss som Kristi tjenere og som forvaltere av Guds hemmeligheter.

2

Av forvaltere kreves det dessuten at de finnes trofaste.

3

For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.

4

Jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.

5

Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer, han som både skal føre mørkets skjulte ting fram i lyset og åpenbare hjertenes hensikter. Da skal enhver få sin ros fra Gud.

Ikke gå utover Skriften; alt dere har er gitt

6

Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.

7

For hvem gjør deg forskjellig fra andre? Og hva har du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?

Apostlenes fornedrelse kontrasteres med korinternes selvtilfredse storhet

8

Allerede er dere mette, allerede er dere rike; dere har hersket som konger uten oss. Jeg skulle ønske dere virkelig hersket, så også vi kunne herske sammen med dere.

9

For jeg mener at Gud har stilt oss apostler sist, som om vi var bestemt til døden; for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og mennesker.

10

Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktet.

11

Helt til denne stund både hungrer og tørster vi, vi er nakne, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.

12

Vi strever, idet vi arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.

13

Når vi blir baktalt, ber vi. Vi er blitt som verdens avskum, som utskrapet av alt, helt til denne dag.

Faderlig formaning: Etterlign meg; Timoteus minner om mine veier

14

Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men jeg advarer dere som mine elskede barn.

15

For om dere så har ti tusen veiledere i Kristus, har dere likevel ikke mange fedre. For i Kristus Jesus ble jeg deres far gjennom evangeliet.

16

Derfor ber jeg dere: Bli mine etterfølgere.

17

Derfor har jeg sendt Timoteus til dere, min kjære og trofaste sønn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus, slik jeg lærer overalt i hver menighet.

Oppblåsthet avsløres: Besøk med kraft – ris eller kjærlighet

18

Noen er blitt oppblåste, som om jeg ikke ville komme til dere.

19

Men jeg skal snart komme til dere, om Herren vil, og da vil jeg få vite, ikke talen til de oppblåste, men kraften.

20

For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.

21

Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris, eller med kjærlighet og i en ånd av mildhet?