Da dagene kom da David skulle dø, ga han sin sønn Salomo dette påbudet og sa:

Jeg går den veien alle på jorden går. Vær derfor sterk og vis deg som en mann.

Hold fast det Herren din Gud har pålagt: vandre på hans veier, og hold hans forskrifter, bud, lover og vitnesbyrd, slik det er skrevet i Moses' lov, så du lykkes i alt du gjør og overalt hvor du vender deg.

Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.

Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.

Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.

Men vis godhet mot Barsillai gileadittens sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.

Og se, du har også hos deg Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverd.

La ham nå ikke være ustraffet! For du er en vis mann og vet hva du bør gjøre med ham. Men før hans grå hår med blod ned i graven.

Så sov David inn hos sine fedre og ble begravet i Davids by.

Den tiden David regjerte over Israel, var førti år: han regjerte sju år i Hebron og trettitre år i Jerusalem.

Deretter satte Salomo seg på sin far Davids trone, og hans kongedømme ble sterkt befestet.

Adonija, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: Kommer du i fred? Han svarte: I fred.

Han sa videre: Jeg har noe å si deg. Hun sa: Si det.

Han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde vendt blikket mot meg for at jeg skulle regjere. Men kongedømmet ble snudd og gikk til min bror, for han fikk det fra Herren.

Nå ber jeg deg om én ting; nekt meg det ikke. Hun sa til ham: Si det.

Han sa: Jeg ber deg, tal til kong Salomo – for han vil ikke si deg nei – at han gir meg sjunemittinnen Abisjag til hustru.

Da sa Batseba: Godt, jeg skal tale med kongen for deg.

Batseba gikk da til kong Salomo for å tale med ham for Adonija. Kongen reiste seg for å møte henne, bøyde seg for henne, satte seg på sin trone og lot sette en stol for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre hånd.

Da sa hun: Jeg ber deg om en liten ting; jeg ber deg, si meg ikke nei. Kongen sa til henne: Be, mor! Jeg vil ikke si deg nei.

Hun sa: La sjunemittinnen Abisjag bli gitt til din bror Adonija til hustru.

Kong Salomo svarte sin mor: Hvorfor ber du om sjunemittinnen Abisjag for Adonija? Be like godt om kongedømmet for ham også! For han er min eldre bror – ja, både for ham og for presten Abiatar og for Joab, Serujas sønn.

Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Måtte Gud gjøre slik med meg, ja enda verre, om ikke Adonija med dette ordet har talt mot sitt eget liv.

Og nå, så sant Herren lever, han som har stadfestet meg og satt meg på min far Davids trone og har grunnlagt min ætt, slik han lovte: I dag skal Adonija dø.

Og kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn, og han slo ham i hjel.

Til presten Abiatar sa kongen: Gå til Anatot, til dine egne marker! For du fortjener døden, men denne gangen vil jeg ikke drepe deg, fordi du bar Herren Guds paktkiste foran min far David, og fordi du delte alle de lidelser min far måtte gjennomgå.

Så avsatte Salomo Abiatar fra å være prest for Herren, for at Herrens ord skulle bli oppfylt, det han hadde talt om Elis hus i Sjilo.

Dette ryktet kom også til Joab, for Joab hadde sluttet seg til Adonija, selv om han ikke hadde sluttet seg til Absalom. Joab flyktet til Herrens telt og grep fatt i hornene på alteret.

Det ble meldt kong Salomo at Joab hadde flyktet til Herrens telt, og se, han står ved alteret. Da sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, og sa: Gå og slå ham ned.

Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut! Han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen med bud og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.

Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.

Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, han som overfalt to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det – Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.

Deres blod skal derfor komme tilbake over Joabs hode og over hans etterkommers hode for alltid. Men over David og over hans etterkommere og over hans hus og over hans trone skal det være fred fra Herren for alltid.

Så gikk Benaja, Jojadas sønn, opp, slo ham ned og drepte ham. Han ble begravet i sitt eget hus i ødemarken.

Kongen satte Benaja, Jojadas sønn, i hans sted over hæren, og Sadok presten satte kongen i Abiatars sted.

Kongen sendte bud og kalte på Sjimi og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og gå ikke ut derfra noe sted.

For det skal skje: Den dagen du går ut og krysser bekken Kidron, skal du vite for visst at du skal dø. Ditt blod skal være over ditt eget hode.

Sjimi sa til kongen: Det du sier, er godt. Slik som min herre kongen sier, slik vil din tjener gjøre. Og Sjimi bodde i Jerusalem i mange dager.

Men da tre år var gått, rømte to av Sjimis tjenere til Akisj, Maakas sønn, kongen i Gat. De fortalte Sjimi og sa: Se, tjenerne dine er i Gat.

Da sto Sjimi opp, salte eselet sitt og dro til Gat, til Akisj, for å lete etter tjenerne sine. Sjimi dro og hentet tjenerne sine fra Gat.

Det ble meldt Salomo at Sjimi hadde reist fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake.

Da sendte kongen bud og kalte på Sjimi og sa til ham: Lot jeg deg ikke sverge ved Herren, og advarte jeg deg ikke og sa: Vit for visst at den dagen du går ut og ferdes ute noe sted, skal du dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt, er godt.

Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og det budet jeg påla deg?

Kongen sa videre til Sjimi: Du vet selv om all den ondskapen ditt hjerte er fullt av, den du gjorde mot min far David. Derfor skal Herren la din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.

Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens ansikt til evig tid.

Så ga kongen ordre til Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut og slo ham ned, så han døde. Slik ble kongedømmet befestet i Salomos hånd.