På samme måte, dere koner, underordne dere deres egne menn, så at, om noen ikke lyder ordet, kan de uten ord vinnes ved deres livsførsel,

når de ser deres rene livsførsel, forenet med ærbødighet.

Deres pryd skal ikke være det ytre – å flette håret, bære gull eller kle seg i fine klær –

men hjertets skjulte menneske, i det som er uforgjengelig: den milde og stille ånds pryd, som er av stor verdi i Guds øyne.

For slik smykket også de hellige kvinnene seg i gammel tid, de som satte sin lit til Gud, idet de underordnet seg sine egne menn,

slik Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre. Dere er hennes døtre, så lenge dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noe.

På samme måte, dere menn: Lev med dem med innsikt og vis kvinnen ære som det svakere kar, som medarvinger til livets nåde, så ikke bønnene deres blir hindret.

Til slutt skal dere alle være samstemte, vise medfølelse, elske hverandre som søsken, være barmhjertige og vennlige.

Gjør ikke gjengjeld med ondt for ondt eller skjellsord for skjellsord, men tvert imot med velsignelse; for dere vet at dere er kalt til dette, for at dere skal arve velsignelse.

Den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra det onde og leppene fra å tale svik,

han må vende seg bort fra det onde og gjøre det gode; søke fred og jage etter den.

For Herrens øyne er vendt mot de rettferdige, og hans ører er åpne for deres bønner; men Herrens ansikt er imot dem som gjør det onde.

Og hvem vil skade dere, om dere er ivrige etter det som er godt?

Men selv om dere skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for deres trusler, og la dere ikke skremme.

Men hold Herren Gud hellig i hjertene deres, og vær alltid rede til å gi svar til enhver som ber dere om grunn for det håpet som er i dere, med mildhet og ærbødighet.

Ha en god samvittighet, så de som baktaler dere som ugjerningsmenn, må bli til skamme når de taler ille om deres gode livsførsel i Kristus.

For det er bedre, om det er Guds vilje, at dere lider når dere gjør godt, enn når dere gjør ondt.

For også Kristus led én gang for synder, den rettferdige for de urettferdige, for å føre oss til Gud; han ble drept i kroppen, men gjort levende ved Ånden.

I denne gikk han også bort og forkynte for åndene i fengsel,

de som tidligere var ulydige, da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd; i den ble noen få, det vil si åtte sjeler, frelst gjennom vann.

Dette er et bilde på dåpen, som nå også frelser oss (ikke ved at skitt fjernes fra kroppen, men ved en god samvittighets tilsagn til Gud) ved Jesu Kristi oppstandelse,

han som er gått inn i himmelen og sitter ved Guds høyre hånd; engler, myndigheter og makter er gjort underlagt ham.