Til de eldste blant dere formaner jeg, jeg som også er en eldste og et vitne til Kristi lidelser, og som også skal få del i den herligheten som skal åpenbares:

Vokt Guds hjord som er hos dere; før tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig; ikke for ussel vinning, men med et villig sinn;

ikke som herrer over dem som er betrodd dere, men som forbilder for hjorden.

Og når overhyrden åpenbarer seg, skal dere få en herlighetens krone som ikke visner.

På samme måte, dere yngre, underordne dere de eldste. Ja, dere alle, vær underordnet hverandre og ikle dere ydmykhet, for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, så skal han opphøye dere når tiden er inne.

Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.

Vær edrue og våk! For deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan sluke.

Stå ham imot, faste i troen, for dere vet at de samme lidelsene rammer deres søsken rundt om i verden.

Men all nådes Gud, som ved Kristus Jesus har kalt dere til sin evige herlighet, vil, etter at dere en kort tid har lidd, fullkommengjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere.

Ham være ære og velde i all evighet. Amen.

Ved Silvanus, som jeg regner for en trofast bror for dere, har jeg skrevet kort og formanet og vitnet om at dette er Guds sanne nåde som dere står i.

Menigheten i Babylon, utvalgt sammen med dere, hilser dere; det gjør også Markus, min sønn.

Hils hverandre med kjærlighetens kyss. Fred være med dere alle som er i Kristus Jesus. Amen.