Da ba Hanna og sa: Mitt hjerte jubler i HERREN, mitt horn er løftet i HERREN. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.

Ingen er hellig som HERREN, for det er ingen utenom deg; det finnes heller ingen klippe som vår Gud.

Snakk ikke lenger så overmodig, la ikke hovmod komme ut av deres munn. For HERREN er en Gud som kjenner alt, og han veier gjerningene.

De mektiges buer er brutt, og de som snublet, er kledd med styrke.

De mette leier seg ut for brød; de som var sultne, er blitt mette. Ja, den ufruktbare har født sju, mens hun som hadde mange barn, er blitt svak.

HERREN lar dø og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører opp.

HERREN gjør fattig og gjør rik; han nedbøyer, og han opphøyer.

Han reiser den fattige opp av støvet, løfter den trengende fra møkkhaugen for å sette dem blant fyrster og la dem arve herlighetens trone. For jordens søyler tilhører HERREN, og han har grunnlagt verden på dem.

Han verner føttene til sine trofaste, men de onde må tie i mørket; for ingen seirer ved styrke.

HERRENS motstandere blir knust. Fra himmelen lar han det tordne over dem. HERREN skal dømme hele jorden. Han vil gi styrke til sin konge og opphøye hornet til sin salvede.

Så gikk Elkana hjem til huset sitt i Rama. Men gutten gjorde tjeneste for HERREN under presten Eli.

Elis sønner var Belials sønner; de kjente ikke HERREN.

Dette var prestenes skikk overfor folket: Når noen ofret et slaktoffer, kom prestens tjener mens kjøttet kokte, med en kjøttkrok med tre tinder i hånden.

Han stakk den ned i pannen eller kjelen eller gryten eller potten, og alt som kjøttkroken dro opp, tok presten til seg. Slik gjorde de i Sjilo mot alle israelittene som kom dit.

Før de brente fettet, kom også prestens tjener og sa til mannen som ofret: Gi kjøtt som kan stekes, til presten, for han vil ikke ha kokt kjøtt av deg, men rått.

Og hvis mannen sa til ham: La dem få brenne fettet først, og ta så så mye du ønsker, da svarte han: Nei! Du skal gi det til meg nå; hvis ikke, tar jeg det med makt.

Derfor ble de unge mennenes synd meget stor i HERRENS øyne, for folk foraktet HERRENS offer.

Men Samuel gjorde tjeneste for HERREN, som barn, kledd i en lin-efod.

Moren hans laget dessuten en liten kappe til ham og tok den med til ham år etter år, når hun drog opp med sin mann for å bære fram det årlige offeret.

Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte HERREN gi deg barn ved denne kvinnen som vederlag for det som er overlatt til HERREN. Så gikk de hjem til sitt eget hus.

HERREN så til Hanna, så hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for HERRENS ansikt.

Eli var nå svært gammel, og han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet.

Han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører fra hele folket om deres onde gjerninger.

Nei, mine sønner! Det er ikke noe godt rykte jeg hører; dere får HERRENS folk til å synde.

Synder en mann mot en annen, kan en dommer dømme ham. Men om en mann synder mot HERREN, hvem kan da gå i forbønn for ham? Likevel ville de ikke høre på farens røst, for HERREN hadde bestemt å la dem dø.

Gutten Samuel vokste stadig og ble vel ansett både av HERREN og av mennesker.

Da kom en Guds mann til Eli og sa til ham: Så sier HERREN: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i Faraos hus?

Valgte jeg ham ikke blant alle Israels stammer til å være min prest, til å ofre på mitt alter, brenne røkelse og bære efod for mitt ansikt? Og gav jeg ikke din fars hus alle offergavene som Israels barn bar fram som ildoffer?

Hvorfor forakter dere mitt slaktoffer og min offergave som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor setter du dine sønner høyere enn meg, så dere gjør dere fete av det beste av alle offergavene fra mitt folk Israel?

Derfor sier HERREN, Israels Gud: Jeg sa nok at ditt hus og din fars hus skulle vandre for mitt ansikt for alltid. Men nå sier HERREN: Langt derfra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli ringeaktet.

Se, dager kommer da jeg vil ta fra deg din styrke og styrken til din fars hus, så det ikke skal finnes en gammel mann i ditt hus.

Du skal se en fiende i min bolig, midt i all den velstand som Gud gir Israel, og det skal aldri mer finnes en gammel mann i ditt hus.

Og den av dine som jeg ikke utrydder fra mitt alter, skal bli til å tære på dine øyne og til å bedrøve ditt hjerte. Og alle som vokser opp i ditt hus, skal dø i sin beste alder.

Dette skal være tegnet for deg på det som skal komme over dine to sønner, Hofni og Pinehas: På én og samme dag skal de begge dø.

Jeg vil reise opp for meg en trofast prest, som skal gjøre etter det som er i mitt hjerte og i mitt sinn. Jeg vil bygge ham et fast hus, og han skal alltid vandre for min salvede.

Da skal hver eneste en som er igjen i ditt hus, komme og bøye seg for ham for en sølvmynt og en brødbit, og si: Sett meg, jeg ber deg, i en av prestetjenestene, så jeg kan få et brødstykke.