I det attende året av kong Jeroboams regjering begynte Abia å regjere over Juda.

Han regjerte tre år i Jerusalem. Hans mor het også Mikaja, datter av Uriel fra Gibea. Og det var krig mellom Abia og Jeroboam.

Abia stilte opp til strid med en hær av tapre krigere, fire hundre tusen utvalgte menn; Jeroboam stilte også opp mot ham med åtte hundre tusen utvalgte menn, mektige krigere.

Abia sto fram på fjellet Semarajim, som ligger i Efraims fjell, og sa: Hør meg, Jeroboam, og hele Israel!

Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?

Men Jeroboam, Nebats sønn, tjeneren til Salomo, Davids sønn, har reist seg og gjort opprør mot sin herre.

Og til ham har det samlet seg uverdige menn, Belials sønner, og de gjorde seg sterke mot Rehabeam, Salomos sønn, da Rehabeam var ung og bløthjertet og ikke kunne stå dem imot.

Og nå mener dere å holde stand mot Herrens kongedømme i Davids sønners hånd. Dere er en stor mengde, og dere har med dere gullkalvene som Jeroboam har laget til guder for dere.

Har dere ikke drevet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og gjort dere prester etter skikkene i andre folks land? Slik at hver den som kommer for å innvie seg med en ung okse og sju værer, kan bli prest for dem som ikke er guder.

Men for oss er Herren vår Gud, og vi har ikke forlatt ham. Prestene som gjør tjeneste for Herren, er Arons sønner, og levittene tar vare på sin tjeneste.

Hver morgen og hver kveld brenner de brennoffer og velluktende røkelse for Herren. Skuebrødene legger de i orden på det rene bordet, og lysestaken av gull, med lampene på, tennes hver kveld. For vi holder fast ved pålegget fra Herren vår Gud, men dere har forlatt ham.

Og se, Gud selv er med oss som vår anfører, og hans prester med trompetene for å gi alarm mot dere. Israels barn, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke ha framgang.

Men Jeroboam lot et bakhold komme om dem bakfra; så de sto foran Juda, mens bakholdsfolket var bak dem.

Da Juda vendte seg, se, så var kampen både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

Da hevet mennene fra Juda et rop. Og idet mennene fra Juda ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.

Israels barn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hånd.

Abia og hans folk hogg dem ned i stort antall; fem hundre tusen utvalgte menn fra Israel ble drept.

Slik ble Israels barn kuet på den tiden, og Judas barn vant, fordi de hadde satt sin lit til Herren, sine fedres Gud.

Abia forfulgte Jeroboam og tok byer fra ham: Betel med tilhørende steder, Jesjana med tilhørende steder og Efraim med tilhørende steder.

Jeroboam fikk heller ikke tilbake sin styrke i Abias dager; Herren slo ham, og han døde.

Men Abia ble mektig. Han tok fjorten koner og fikk tjueto sønner og seksten døtre.

Det som ellers er å si om Abia, hans ferd og hans ord, står skrevet i profeten Iddos beretning.