Og Guds Ånd kom over Asarja, sønn av Oded.

Han gikk ut for å møte Asa og sa til ham: Hør på meg, Asa, og hele Juda og Benjamin! Herren er med dere så lenge dere er med ham. Søker dere ham, lar han seg finne av dere. Men forlater dere ham, vil han forlate dere.

I lang tid har Israel vært uten den sanne Gud, uten en prest som lærte dem, og uten lov.

Men da de i sin trengsel vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.

I de tider var det ingen fred, verken for den som gikk ut eller for den som kom inn, men stor uro rammet alle landenes innbyggere.

Nasjon ble knust av nasjon og by av by, for Gud plaget dem med all slags motgang.

Men vær sterke, la ikke hendene synke! For arbeidet deres skal få sin lønn.

Da Asa hørte disse ordene og profetien til profeten Oded, tok han mot til seg og fjernet de avskyelige avgudene fra hele Juda og Benjamin og fra byene han hadde tatt i Efraims fjellland. Han fornyet også Herrens alter som sto foran Herrens forhall.

Han samlet hele Juda og Benjamin, og tilflytterne som var hos dem, fra Efraim og Manasse og fra Simeon, for mange kom over til ham fra Israel da de så at Herren hans Gud var med ham.

De samlet seg i Jerusalem i den tredje måneden, i det femtende året av Asas regjeringstid.

På den tiden ofret de til Herren av byttet de hadde brakt: sju hundre okser og sju tusen sauer.

De sluttet en pakt om å søke Herren, sine fedres Gud, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel.

Hver den som ikke ville søke Herren, Israels Gud, skulle drepes, enten liten eller stor, mann eller kvinne.

De sverget Herren troskap med høy røst, med jubelrop, med trompeter og horn.

Hele Juda gledet seg over eden, for de hadde sverget av hele sitt hjerte. De søkte ham med all sin lengsel, og han lot seg finne av dem. Og Herren gav dem ro på alle kanter.

Også Maaka, mor til kong Asa, avsatte han fra dronningverdigheten, fordi hun hadde laget et avgudsbilde i en lund. Asa hogg ned avgudsbildet, knuste det og brente det ved Kedron-bekken.

Men offerhaugene ble ikke tatt bort i Israel. Likevel var Asa helhjertet alle sine dager.

Han førte inn i Guds hus det hans far hadde viet, og det han selv hadde viet: sølv, gull og kar.

Det var ikke mer krig før i det trettifemte året av Asas regjeringstid.