Ussia blir konge, søker Gud og får framgang
Da tok hele folket i Juda Ussia, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i stedet for hans far Amasja.
Han bygde opp Elot og førte det tilbake til Juda, etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos fedrene sine.
Ussia var seksten år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtito år. Hans mor het Jekolja fra Jerusalem.
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, i alt slik hans far Amasja hadde gjort.
Han søkte Gud i Sakarjas dager, han som hadde innsikt i Guds syner. Og så lenge han søkte Herren, lot Gud ham ha framgang.
Seirer over fiender og styrker byer, land og jordbruk
Han dro ut og førte krig mot filisterne. Han rev ned muren i Gat, muren i Jabne og muren i Asjdod, og han bygde byer omkring Asjdod og blant filisterne.
Gud hjalp ham mot filisterne, mot araberne som bodde i Gur-Baal, og mot mehunittene.
Ammonittene gav gaver til Ussia, og ryktet om ham nådde helt til grensen mot Egypt, for han hadde styrket sin makt meget.
Ussia bygde også tårn i Jerusalem ved Hjørneporten, ved Dalporten og ved murvinkelen, og han befestet dem.
Han bygde tårn i ørkenen og gravde mange brønner, for han hadde mye storfe, både i lavlandet og på sletten. Han hadde også bønder og vindyrkere i fjellene og på Karmel, for han elsket jordbruk.
Organiserer stor hær, utruster soldater og utvikler krigsmaskiner
Ussia hadde en hær av krigere som dro ut til krig i avdelinger, etter tallet i opptellingen som ble ført av Je'iel, skriveren, og Maaseja, tilsynsmannen, under tilsyn av Hananja, en av kongens høvedsmenn.
Det samlede tallet på fedrehusenes overhoder blant de tapre krigerne var to tusen seks hundre.
Under dem stod en hær på tre hundre og sju tusen fem hundre, stridsdyktige til krig, for å hjelpe kongen mot fienden.
Ussia utstyrte hele hæren med skjold, spyd, hjelmer, brynjer, buer og slynger til å kaste steiner.
I Jerusalem laget han krigsmaskiner, oppfunnet av dyktige menn, til å stå på tårnene og på vollene, for å skyte piler og store steiner. Og ryktet om ham spredte seg vidt omkring, for han fikk underfull hjelp, inntil han ble mektig.
Hovmodig tempelbrudd; prestene advarer, og spedalskhet bryter ut
Men da han var blitt sterk, ble hans hjerte hovmodig, til hans fall. Han overtrådte mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
Da gikk presten Asarja inn etter ham, og sammen med ham åtti av Herrens prester, tapre menn.
De stilte seg imot kong Ussia og sa til ham: Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, som er innviet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen! Du har gjort en overtredelse. Dette vil ikke bli deg til ære fra Herren Gud.
Da ble Ussia vred, og han holdt en røkelsesskål i hånden for å brenne røkelse. Men mens han var vred på prestene, brøt spedalskheten ut i pannen hans, for øynene på prestene, i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret.
Da øverstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham, og se, han var spedalsk i pannen. De drev ham ut derfra; ja, selv skyndte han seg også å gå ut, fordi Herren hadde slått ham.
Ussia isoleres som spedalsk; Jotam styrer, død og begravelse
Kong Ussia var spedalsk til den dagen han døde, og han bodde i et avsides hus, som spedalsk, for han var utestengt fra Herrens hus. Hans sønn Jotam var over kongens hus og dømte folket i landet.
Det som ellers er å fortelle om Ussia, fra først til sist, skrev profeten Jesaja, Amos' sønn, ned.
Så la Ussia seg til hvile hos fedrene sine, og de begravde ham på gravmarken som tilhørte kongene, sammen med fedrene hans, for de sa: Han er spedalsk. Og hans sønn Jotam ble konge etter ham.