Akab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til Jisreels høvdinger, til de eldste og til dem som oppdro Akabs barn, og sa:

Så snart dette brevet kommer til dere—siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, også en befestet by og våpen—

velg ut den beste og mest skikkede av deres herres sønner, sett ham på hans fars trone, og kjemp for deres herres hus.

Men de ble svært redde og sa: Se, to konger klarte ikke å holde stand mot ham; hvordan skulle da vi kunne stå imot?

Han som hadde ansvaret for huset, og han som hadde ansvaret for byen, de eldste også, og barneoppdragerne, sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utrope noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.

Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere står på min side og vil lytte til min røst, så hogg hodet av deres herres sønner og kom til meg i Jisreel på denne tiden i morgen. Kongens sønner, sytti i tallet, var hos byens stormenn som oppdro dem.

Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte sytti menn, la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jisreel.

En budbringer kom og meldte: De har brakt hodene til kongens sønner. Han sa: Legg dem i to hauger ved inngangen til byporten til i morgen tidlig.

Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til alt folket: Dere er skyldfrie. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem var det som drepte alle disse?

Vit nå at ikke noe av det Herren har talt mot Akabs hus, skal falle til jorden. For Herren har gjort det han talte gjennom sin tjener Elia.

Så drepte Jehu alt som var igjen av Akabs hus i Jisreel, og alle hans stormenn, hans nære slektninger og hans prester, til han ikke lot noen bli igjen.

Deretter brøt han opp og dro til Samaria. Da han var ved saueklippehuset på veien,

møtte Jehu brødrene til Ahasja, kongen i Juda, og sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er Ahasjas brødre, og vi er på vei ned for å hilse på kongens sønner og dronningens sønner.

Da sa han: Ta dem levende! De tok dem levende og drepte dem ved gropen ved saueklippehuset, førtito menn. Han lot ikke en eneste av dem bli igjen.

Da han dro derfra, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett, slik mitt hjerte er med ditt? Jonadab svarte: Det er det. Er det så, så gi meg hånden. Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp til seg i vognen.

Han sa: Bli med meg og se min nidkjærhet for Herren. Så lot de ham kjøre i hans vogn.

Da han kom til Samaria, drepte han alt som var igjen av Akabs hus i Samaria, helt til han hadde utslettet ham, slik Herren hadde talt til Elia.

Jehu samlet hele folket og sa til dem: Akab tjente Ba’al lite; Jehu skal tjene ham mye.

Kall nå hit alle Ba’als profeter, alle hans tjenere og alle hans prester; la ingen mangle. For jeg har et stort offer å bære fram for Ba’al; den som uteblir, skal ikke få leve. Men Jehu gjorde dette med list, for å utrydde Ba’als tilbedere.

Jehu sa: Kunngjør en høytid for Ba’al! Og de kunngjorde det.

Jehu sendte bud gjennom hele Israel, og alle Ba’als tilbedere kom; det var ikke en eneste som ikke kom. De gikk inn i Ba’als hus, og Ba’als hus ble fullt fra ende til annen.

Han sa til han som hadde tilsyn med kleskammeret: Ta fram festdrakter for alle Ba’als tilbedere. Og han tok fram klesdraktene til dem.

Og Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, gikk inn i Ba’als hus. Han sa til Ba’als tilbedere: Søk og se etter at det ikke er noen av Herrens tjenere her sammen med dere, men bare Ba’als tilbedere.

Da de gikk inn for å ofre slaktoffer og brennoffer, satte Jehu ut åtti menn utenfor og sa: Om noen av de mennene jeg har lagt i deres hender slipper unna, skal den som lar ham slippe, bøte med sitt eget liv for hans liv.

Så snart han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktstyrken og til høvedsmennene: Gå inn og drep dem! La ingen slippe ut. De hogg dem ned med sverd, og vaktstyrken og høvedsmennene kastet dem ut og gikk inn til bydelen som hørte til Ba’als hus.

De bar billedstøttene ut fra Ba’als hus og brente dem.

De rev også ned Ba’als billedstøtte, rev ned Ba’als hus og gjorde det til et avtrede, helt til denne dag.

Slik utryddet Jehu Ba’al fra Israel.

Likevel vendte ikke Jehu seg bort fra de synder Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å gjøre—det gjaldt gullkalvene som sto i Betel og i Dan.

Da sa Herren til Jehu: Fordi du har gjort det som var rett i mine øyne, og gjort med Akabs hus alt det som var i mitt hjerte, skal dine sønner til fjerde ledd sitte på Israels trone.

Men Jehu tok ikke nøye vare på å vandre etter Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte; for han vendte seg ikke bort fra Jeroboams synder, som hadde fått Israel til å synde.

I de dagene begynte Herren å gjøre innhogg i Israel. Hasael slo dem i hele Israels grenseområder,

øst for Jordan: hele Gilead, gadittenes, rubenittenes og manassittenes land, fra Aroer ved elven Arnon—både Gilead og Basan.

Hva ellers som er å si om Jehu, alt han gjorde og all hans tapperhet, er det ikke skrevet i Israels kongers krønikebok?

Jehu la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Samaria. Joahas, hans sønn, ble konge etter ham.

Den tiden Jehu regjerte over Israel i Samaria, var tjueåtte år.