I det andre året Joasj, sønn av Joahas, var konge i Israel, ble Amasja, sønn av Joasj, konge i Juda.

Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i tjue ni år i Jerusalem. Hans mor het Jehoaddan fra Jerusalem.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke som David, hans far. Han gjorde alt slik hans far Joasj hadde gjort.

Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.

Da kongemakten var blitt festet i hans hånd, lot han drepe de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.

Men mordernes barn drepte han ikke, i samsvar med det som står skrevet i Mose lovbok, der Herren har befalt: Fedrene skal ikke dø for barnas skyld, og barna skal ikke dø for fedrenes skyld; hver skal dø for sin egen synd.

I Saltdalen slo han ti tusen av Edom, og han inntok Sela i krig og ga byen navnet Jokteel, som den heter til denne dag.

Så sendte Amasja sendebud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss se hverandre i øynene.

Joasj, Israels konge, sendte da dette svaret til Amasja, Judas konge: Tistelen på Libanon sendte bud til cedertreet på Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til kone. Men et vilt dyr som var på Libanon, kom forbi og trampet tistelen ned.

Du har riktig nok slått Edom, og hjertet ditt har blitt hovmodig. Vær tilfreds med dette og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?

Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.

Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til teltene sine.

Joasj, Israels konge, grep Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Ahasja, ved Bet-Sjemesj. Han kom til Jerusalem og brøt ned Jerusalems mur fra Efraim-porten til Hjørneporten, fire hundre alen.

Han tok alt gullet og sølvet og alle karene som ble funnet i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus, og dessuten gisler, og vendte tilbake til Samaria.

Det som ellers er å si om Joasj, hva han gjorde, hans makt og hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge, er det ikke skrevet i krønikeboken for Israels konger?

Joasj gikk til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Samaria sammen med Israels konger. Hans sønn Jeroboam ble konge etter ham.

Amasja, sønn av Joasj, Judas konge, levde femten år etter at Joasj, sønn av Joahas, Israels konge, var død.

Det som ellers er å si om Amasja, er det ikke skrevet i krønikeboken for Judas konger?

De la en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj. Men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.

De førte ham bort på hester, og han ble gravlagt i Jerusalem hos sine fedre i Davidsbyen.

Hele folket i Juda tok Asarja, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i stedet for hans far Amasja.

Han bygde opp Elat og førte det tilbake til Juda etter at kongen hadde gått til hvile hos sine fedre.

I det femtende året av Amasja, Joasjs sønn, Judas konge, ble Jeroboam, Joasjs sønn, konge i Samaria over Israel; han regjerte i førtien år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vek ikke fra alle de syndene Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å gjøre.

Han gjenopprettet Israels grenser fra Lebo-Hamat til havet i Araba, i samsvar med Herrens, Israels Guds, ord, som han hadde talt ved sin tjener Jona, Amittais sønn, profeten fra Gat-Hefer.

For Herren så den bitre nøden i Israel: det fantes verken fange eller fri, og det var ingen hjelper for Israel.

Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.

Det som ellers er å si om Jeroboam, alt han gjorde og hans makt, hvordan han førte krig, og hvordan han vant tilbake Damaskus og Hamat for Israel, områder som hadde hørt til Juda, er det ikke skrevet i krønikeboken for Israels konger?

Jeroboam gikk til hvile hos sine fedre, ja, med Israels konger; og Sakarja, hans sønn, ble konge etter ham.