Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom mot Jerusalem med hele sin hær. De slo leir mot byen og bygde beleiringsvoller rundt den.

Byen var beleiret helt til kong Sidkias ellevte år.

På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungeren sterk i byen, og det fantes ikke brød for landets folk.

Da ble byen brutt opp, og alle krigsmennene flyktet om natten langs veien gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage (for kaldeerne lå rundt byen), og kongen drog veien mot sletten.

Men kaldeerhæren satte etter kongen og tok ham igjen på Jerikosletten, og hele hans hær ble spredt fra ham.

De grep kongen og førte ham opp til Babylons konge, til Ribla, og de holdt rett og avsa dom over ham.

De drepte Sidkias sønner for hans øyne, stakk ut øynene på Sidkia, bandt ham med lenker av bronse og førte ham til Babylon.

I den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden, det vil si i Nebukadnesar, Babylons konges, nittende regjeringsår, kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, kongens tjener, til Jerusalem.

Han brente Herrens hus og kongens hus og alle husene i Jerusalem; alle stormennenes hus brente han opp med ild.

Og hele kaldeerhæren som var med sjefen for livvakten, brøt ned Jerusalems murer rundt omkring.

Resten av folket som var igjen i byen, og desertørene som hadde gått over til Babylons konge, og resten av hopen, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort.

Men sjefen for livvakten lot noen av landets fattige bli igjen som vingårdsmenn og bønder.

Bronsesøylene som stod i Herrens hus, vognene og støpehavet som var i Herrens hus, slo kaldeerne i stykker, og de førte bronsen fra dem til Babylon.

Og grytene, spadene, lysesaksene, skjeene og alle bronsekarene som de brukte ved tjenesten, tok de med seg.

Fyrfatene og skålene, alt som var av gull, tok sjefen for livvakten i gull, og alt som var av sølv, tok han i sølv.

De to søylene, det ene havet og vognene som Salomo hadde laget for Herrens hus—bronsen i alle disse gjenstandene var uten mål, den kunne ikke veies.

Høyden på den ene søylen var atten alen, og kapitellen på den var av bronse; høyden på kapitellen var tre alen. Rundt kapitellen var det flettverk og granatepler, alt av bronse. Den andre søylen hadde det samme, med flettverk.

Sjefen for livvakten tok Seraja, øverstepresten, og Sefanja, nestpresten, og de tre dørvokterne.

Og fra byen tok han en embedsmann som var satt over krigsmennene, og fem menn av dem som var i kongens nærhet og ble funnet i byen, og hærens øverste skriver, han som mønstret landets folk, og seksti menn av landets folk som ble funnet i byen.

Nebusaradan, sjefen for livvakten, tok disse og førte dem til Babylons konge i Ribla.

Babylons konge slo dem og lot dem bli drept i Ribla i Hamat-landet. Slik ble Juda ført bort fra sitt land.

Over folket som ble igjen i Juda-landet, dem Nebukadnesar, Babylons konge, hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som stattholder.

Da alle hærførerne med sine menn hørte at Babylons konge hadde satt Gedalja til stattholder, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, og Johanan, sønn av Kareah, og Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Jaasanja, sønn av en maakatitt, de og mennene deres.

Gedalja sverget en ed til dem og deres menn og sa til dem: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli boende i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere vel.

Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, og ti menn med ham. De slo Gedalja så han døde, og også jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa.

Da brøt hele folket, både små og store, og hærførerne opp og drog til Egypt, for de var redde for kaldeerne.

I det trettisjuende året av fangenskapet til Jojakin, Judas konge, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, løftet Evil-Merodak, Babylons konge, i sitt første regjeringsår hodet til Jojakin, Judas konge, og tok ham ut av fengselet.

Han talte vennlig til ham og satte hans stol høyere enn stolene til de andre kongene som var hos ham i Babylon.

Han fikk skiftet ut fangeklærne, og han spiste stadig ved kongens bord alle sine dager.

Og hans underhold var et stadig underhold som kongen gav ham, en daglig rasjon for hver dag, alle hans levedager.