Da ropte en kvinne, en av konene til profetdisiplene, til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener hadde frykt for Herren. Nå er långiveren kommet for å ta mine to sønner som slaver.

Elisa sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke olje.

Da sa han: Gå ut og lån deg kar fra alle naboene dine, tomme kar; lån ikke bare noen få.

Når du kommer inn, så lukk døren etter deg og sønnene dine, og hell i alle disse karene. Det som blir fullt, skal du sette til side.

Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene til henne, og hun helte i.

Da karene var fulle, sa hun til sønnen: Gi meg enda et kar. Men han svarte: Det fins ikke flere kar. Da stanset oljen.

Hun gikk og fortalte det til Guds mann. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og barna dine av det som blir igjen.

En dag kom Elisa til Sjunem. Der var det en velstående kvinne, og hun bad ham inntrengende om å spise hos seg. Siden, hver gang han kom forbi, tok han inn der for å spise.

Hun sa til sin mann: Hør nå, jeg forstår at dette er en hellig Guds mann, som stadig går forbi her.

La oss, vær så snill, lage et lite rom på taket og sette inn for ham en seng, et bord, en stol og en lampe. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.

En dag kom han dit, gikk opp i rommet og la seg der.

Han sa til sin tjener Gehasi: Kall hit denne sjunemittkvinnen. Da han hadde kalt henne, sto hun foran ham.

Han sa til ham: Si nå til henne: Se, du har vist oss all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Vil du at vi skal tale din sak for kongen eller for hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.

Da sa han: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.

Han sa: Kall henne. Da han hadde kalt henne, ble hun stående i døren.

Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne.

Kvinnen ble med barn og fødte en sønn året etter, på samme tid som Elisa hadde sagt.

Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstarbeiderne.

Da ropte han til faren: Hodet mitt! Hodet mitt! Faren sa til en gutt: Bær ham til moren hans.

Han tok ham og bar ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.

Hun gikk opp og la ham i Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.

Hun ropte på sin mann og sa: Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og et av eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.

Han sa: Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.

Så salte hun eselet og sa til tjeneren: Få fart og dra av sted! Ikke hold igjen for min skyld, med mindre jeg sier fra.

Slik dro hun og kom til Guds mann på fjellet Karmel. Da Guds mann så henne på lang avstand, sa han til tjeneren Gehasi: Se, der borte er den sjunemittkvinnen.

Løp henne i møte og si: Går det bra med deg? Går det bra med mannen din? Går det bra med barnet? Hun svarte: Det går bra.

Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å skyve henne bort, men Guds mann sa: La henne være! Hun er dypt fortvilet, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg få vite det.

Da sa hun: Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Ikke bedra meg?

Han sa til Gehasi: Gjør deg klar, ta staven min i hånden og gå. Møter du noen, så hils ikke på ham, og hilser noen på deg, så svar ikke. Legg staven min på ansiktet til gutten.

Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Da reiste han seg og fulgte henne.

Gehasi gikk i forveien og la staven på ansiktet til gutten, men det var verken lyd eller reaksjon. Han gikk tilbake og møtte ham og sa: Gutten har ikke våknet.

Da Elisa kom inn i huset, se, da lå gutten død på sengen hans.

Han gikk inn, stengte døren så de var alene, og ba til Herren.

Så gikk han opp og la seg over gutten, la sin munn mot hans munn, sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender. Han strakte seg ut over ham, og guttens kropp ble varm.

Han gikk tilbake og vandret fram og tilbake i huset. Så gikk han opp igjen og strakte seg ut over ham. Da nøs gutten sju ganger, og han åpnet øynene.

Han ropte på Gehasi og sa: Kall hit sjunemittkvinnen. Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.

Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sønnen og gikk ut.

Elisa kom igjen til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren: Sett over den store gryten og kok en gryterett for profetdisiplene.

En av dem gikk ut på marken for å samle urter, fant en vill slyngplante og plukket fulle fang av ville kalabasser. Han kom og skar dem i gryten med gryteretten, for de kjente dem ikke.

Så øste de opp til mennene for at de skulle spise. Men mens de spiste av gryteretten, ropte de: Å, Guds mann, det er død i gryten! Og de kunne ikke spise.

Han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.

En mann kom fra Ba'al-Sjalisha og brakte Guds mann brød av førstegrøden: tjue byggbrød og hele kornaks med skallet på. Elisa sa: Gi det til folket, så de kan spise.

Hans tjener sa: Skal jeg sette dette fram for hundre menn? Men han sa igjen: Gi det til folket, så de kan spise! For så sier Herren: De skal spise, og det skal bli til overs.

Da satte han det fram for dem, og de spiste, og det ble til overs, etter Herrens ord.