Men det var også falske profeter blant folket, slik det også skal komme falske lærere blant dere. I smug vil de innføre ødeleggende vranglærer, og de vil til og med fornekte Herren som kjøpte dem, og påføre seg selv en brå undergang.

Mange skal følge deres skamløse ferd; på grunn av dem blir sannhetens vei talt ille om.

Av grådighet vil de utnytte dere med oppdiktede ord. Men deres dom har lenge stått klar, og deres undergang sover ikke.

For Gud sparte ikke englene som syndet, men kastet dem i helvete og overgav dem til mørkets lenker for å holdes i varetekt til dommen.

Han sparte heller ikke den gamle verden, men berget Noa, den åttende, en forkynner av rettferdighet, da han lot flommen komme over de ugudeliges verden.

Og byene Sodoma og Gomorra gjorde han til aske og dømte dem til undergang, og gjorde dem til et eksempel for dem som senere ville leve ugudelig.

Men han reddet den rettferdige Lot, som ble plaget av de lovløses skitne livsførsel.

For den rettferdige mannen som bodde blant dem, pintes dag etter dag i sin rettferdige sjel over det han så og hørte av deres lovløse gjerninger.

Herren vet hvordan han skal redde de gudfryktige ut av fristelser og holde de urettferdige i varetekt til dommens dag for å bli straffet.

Særlig gjelder dette dem som følger kjødet i urene lyster og forakter herredømme. Frekke og egenrådige er de; de er ikke redde for å spotte høye makter.

Selv ikke engler, som er større i styrke og kraft, fører en spottende anklage mot dem for Herren.

Men disse er som naturlige, forstandsløse dyr, født til å fanges og ødelegges. De spotter det de ikke forstår, og skal fullstendig gå til grunne i sin egen fordervelse.

De skal få urettferdighetens lønn. De mener det er en lyst å velte seg i utskeielser om dagen. De er flekker og skjemmer, som morer seg med sine egne bedrag mens de holder måltid sammen med dere.

Med øyne fulle av hor, ute av stand til å opphøre fra synd, lokker de ustadige sjeler. Hjertet deres er oppøvd i grådighetens gjerninger. Forbannede barn!

De har forlatt den rette veien og gått seg vill; de følger veien til Bileam, Beors sønn, som elsket lønnen for urett,

men han ble refset for sin misgjerning: et stumt esel talte med menneskestemme og stanset profetens galskap.

Disse er kilder uten vann, skyer drevet av storm; for dem er mørkets mulm holdt i beredskap for alltid.

For når de taler med svulstige, tomme ord, lokker de, ved kjøttets begjær og ved mye utsvevelse, dem som så vidt har sluppet unna dem som lever i villfarelse.

Mens de lover dem frihet, er de selv slaver av fordervelsen. For av den som noen blir overvunnet, blir han også gjort til slave.

For dersom de, etter å ha unnsluppet verdens urenheter ved erkjennelsen av vår Herre og frelser Jesus Kristus, igjen lar seg vikle inn i dem og bli overvunnet, da er det siste blitt verre for dem enn det første.

For det hadde vært bedre for dem ikke å ha kjent rettferdighetens vei, enn, etter å ha blitt kjent med den, å vende seg bort fra det hellige budet som ble gitt dem.

Det har gått dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og purka som var vasket, til å velte seg i søla.