Da året var omme, på den tiden da konger pleier å dra i krig, sendte David Joab og sine tjenere med ham og hele Israel. De slo ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.

En kveld hendte det at David sto opp fra sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Fra taket fikk han se en kvinne som badet, og kvinnen var svært vakker å se på.

David sendte bud og spurte hvem kvinnen var. De sa: Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, konen til Uria, hetitten?

David sendte bud og hentet henne. Hun kom inn til ham, og han lå med henne, for hun hadde renset seg fra sin urenhet. Deretter gikk hun hjem.

Kvinnen ble med barn. Hun sendte bud og fortalte David: Jeg er med barn.

Da sendte David bud til Joab: Send Uria, hetitten, til meg. Og Joab sendte Uria til David.

Da Uria kom til ham, spurte David hvordan det gikk med Joab og med folket, og hvordan krigen stod.

David sa til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene. Uria gikk ut fra kongens hus, og etter ham ble det sendt en matgave fra kongen.

Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.

Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kom du ikke nettopp fra reisen? Hvorfor gikk du da ikke hjem?

Uria sa til David: Arken og Israel og Juda holder til i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir ute i det åpne. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre dette.

Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg la deg reise i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.

David innbød ham, og han spiste og drakk hos ham, og David lot ham drikke seg full. Men om kvelden gikk han ut og la seg på sengen sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke ned til huset sitt.

Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.

I brevet skrev han: Sett Uria fremst der striden er heftigst, og trekk dere tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.

Mens Joab holdt øye med byen, plasserte han Uria på et sted hvor han visste at det sto tapre menn.

Mennene fra byen rykket ut og kjempet mot Joab. Noen av Davids tjenere falt, og også Uria, hetitten, døde.

Da sendte Joab bud og meldte David om alt som gjaldt krigen.

Han ga budbringeren ordre og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen om alt som angår krigen,

og om kongens vrede flammer opp og han sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen da dere kjempet? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?

Hvem drepte Abimelek, sønn av Jerubbesjet? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere nær muren? Da skal du si: Også din tjener Uria, hetitten, er død.

Budbringeren gikk, kom og fortalte David alt som Joab hadde sendt ham med.

Budbringeren sa til David: Mennene fikk overtaket på oss og kom ut mot oss i marken, men vi presset dem helt inn til byporten.

Da skjøt bueskytterne fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere har falt. Og din tjener Uria, hetitten, er også død.

Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne. Sverdet fortærer den ene som den andre. Gjør angrepet sterkere mot byen og riv den ned. Gå og oppmuntre ham.

Da Urias kone fikk høre at hennes mann Uria var død, sørget hun over sin mann.

Da sørgetiden var over, sendte David og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.