Deretter skaffet Absalom seg vogner og hester, og femti mann til å løpe foran ham.

Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Og hver gang noen som hadde en tvist kom til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: Fra hvilken by er du? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.

Da sa Absalom til ham: Se, saken din er god og rett, men det er ingen som er utpekt av kongen til å høre på deg.

Absalom sa videre: Å, om jeg var satt til dommer i landet, så hver som hadde en sak eller klage kunne komme til meg! Da skulle jeg gi ham rett.

Og når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok ham i hånden og kysset ham.

Slik gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for å få dom. På den måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.

Etter førti år hendte det at Absalom sa til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og oppfylle mitt løfte, som jeg har lovet Herren, i Hebron.

For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram: Dersom Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.

Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.

Men Absalom sendte utsendinger gjennom alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron.

Sammen med Absalom dro det også to hundre menn ut fra Jerusalem, som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.

Absalom sendte også bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra hans by, fra Gilo, mens han ofret. Og sammensvergelsen ble sterk, for folket strømmet stadig til Absalom.

Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.

Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.

Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre alt min herre kongen bestemmer.

Kongen dro ut, og hele hans hus fulgte ham. Men kongen lot ti kvinner bli tilbake, medhustruer, for å ta vare på huset.

Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset ved et sted som lå et stykke borte.

Alle hans tjenere gikk forbi ham, og alle keretittene, alle peletittene og alle gittittene, seks hundre menn som hadde kommet etter ham fra Gat, gikk foran kongen.

Da sa kongen til Ittaj, gittitten: Hvorfor vil også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og også en landflyktig.

Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.

Ittaj svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor enn min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.

Da sa David til Ittaj: Gå og passér over. Og Ittaj, gittitten, gikk over, og alle hans menn og alle de små som var med ham.

Hele landet gråt med høy røst, og alt folket gikk over. Også kongen gikk over Kidron-bekken, og alt folket gikk over på veien mot ørkenen.

Og se, også Sadok var der, og alle levittene med ham, bærende Guds paktsark. De satte Guds ark ned, og Abjatar gikk foran inntil alt folket hadde gått ut av byen.

Da sa kongen til Sadok: Bær Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde i Herrens øyne, vil han føre meg tilbake og la meg få se både den og hans bolig.

Men hvis han sier: Jeg har ikke behag i deg, se, her er jeg; la ham gjøre med meg som han finner godt.

Kongen sa også til presten Sadok: Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og ta med dere deres to sønner, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, Abjatars sønn.

Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere som kan gi meg beskjed.

Da bar Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.

David gikk opp stigningen mot Oljeberget og gråt mens han gikk opp; han hadde hodet dekket og gikk barbent. Og alle som var med ham, dekket hver sitt hode, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

Noen fortalte David: Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom. Da sa David: Å, Herre, jeg ber deg, gjør Ahitofels råd til dårskap.

Da David kom til toppen, der han pleide å tilbe Gud, se, da kom Husjaj, arkitten, ham i møte med kappen sønderrevet og jord på hodet.

Til ham sa David: Hvis du følger med meg, blir du meg til byrde.

Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik jeg har vært din fars tjener til nå, slik vil jeg nå også være din tjener, da kan du for min skyld forpurre Ahitofels råd.

Har du ikke der hos deg Sadok og Abjatar, prestene? Alt du hører fra kongens hus, skal du da fortelle til Sadok og Abjatar, prestene.

Se, de har der hos seg sine to sønner, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn. Gjennom dem skal dere sende til meg alt dere kan få høre.

Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.