Dessuten sa Ahitofel til Absalom: La meg nå velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og forfølge David i natt.

Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs og skremme ham, så alt folket som er med ham, flykter; jeg skal bare slå kongen.

Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg; når det bare er mannen du søker, er det som om alle har kommet tilbake. Da skal hele folket få fred.

Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.

Så sa Absalom: Kall også hit Husjai arkitten, så får vi høre hva også han sier.

Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Ahitofel har talt slik og slik. Skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, si du din mening.

Husjai sa til Absalom: Rådet som Ahitofel har gitt, er ikke godt denne gangen.

Du kjenner din far og hans menn, sa Husjai: De er veldige krigere, og de er bitre i sinn, som en bjørn på marken som er frarøvet ungene sine. Din far er dessuten en krigsmann og vil ikke overnatte sammen med folket.

Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.

Selv den tapreste, han som har løvehjerte, vil miste motet helt. For hele Israel vet at din far er en mektig mann, og at de som er med ham, er tapre menn.

Derfor råder jeg at hele Israel samles hos deg, fra Dan til Beersjeba, så tallrike som sanden ved havet, og at du selv rykker ut i strid.

Da skal vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi skal falle over ham slik duggen faller på bakken; og av ham og alle mennene som er med ham, skal det ikke bli igjen så mye som én.

Og om han skulle trekke seg tilbake til en by, skal hele Israel hente tau og dra byen ned i elven, til det ikke finnes en eneste liten stein igjen der.

Da sa Absalom og alle mennene i Israel: Rådet til Husjai arkitten er bedre enn rådet til Ahitofel. For Herren hadde bestemt å gjøre det gode rådet fra Ahitofel til intet, for å føre ulykke over Absalom.

Husjai sa så til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.

Send nå i all hast og si til David: Dere må ikke bli natten over ved vadestedene i ørkenen, men kom dere raskt over, så ikke kongen og alt folket som er med ham, blir oppslukt.

Jonatan og Ahimaas holdt seg da ved En-Rogel, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen. En tjenestepike gikk og ga dem beskjed, og de gikk og fortalte det til kong David.

Men en gutt fikk øye på dem og fortalte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til en manns hus i Bahurim; han hadde en brønn på gårdsplassen, og dit gikk de ned.

Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnhullet, og hun strødde malt korn oppå; slik ble saken ikke oppdaget.

Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? svarte kvinnen: De har gått over bekken. Da de lette uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.

Etter at de var dratt bort, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Bryt opp og gå raskt over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot dere.

Da brøt David opp, og hele folket som var med ham, og de gikk over Jordan. Ved morgengry hadde alle kommet over Jordan.

Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, brøt opp og dro hjem til sitt eget hus og til sin by. Han ordnet sitt hus og hengte seg; han døde og ble gravlagt i sin fars grav.

David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.

Absalom satte Amasa til hærfører i stedet for Joab. Amasa var sønn av en mann som het Jitra, en israelitt, som hadde hatt omgang med Abigajil, datter av Nakasj, søster til Seruja, Joabs mor.

Israel og Absalom slo leir i Gileads land.

Da David kom til Mahanaim, skjedde det at Sjobi, Nakasjs sønn, fra Rabba hos ammonittene, og Makir, Ammiels sønn, fra Lo-Debar, og Barsillai gileaditten fra Rogelim,

brakte senger og fat og leirkar, hvete og bygg, mel og ristet korn, bønner og linser og ristet belgfrukter,

samt honning, smør, sauer og kumelksost, til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultent, utmattet og tørst i ørkenen.