Siden spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David sa: Hvor skal jeg dra opp? Han sa: Til Hebron.

Da dro David dit, også hans to koner, Ahinoam fra Jisre’el og Abigail, Nabal fra Karmels kone.

David førte også opp mennene som var med ham, hver med sin husstand, og de bosatte seg i byene omkring Hebron.

Så kom mennene fra Juda, og der salvet de David til konge over Judas hus. De fortalte også David at det var mennene fra Jabesj i Gilead som hadde begravd Saul.

Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravd ham.

Må Herren nå vise dere godhet og troskap. Også jeg vil gjengjelde dere denne godheten, fordi dere har gjort dette.

Vær derfor sterke og tapre, for deres herre Saul er død, og dessuten har Judas hus salvet meg til konge over dem.

Men Abner, Ners sønn, hærføreren for Sauls hær, tok Isjbosjet, Sauls sønn, og førte ham til Mahanaim;

og han gjorde ham til konge over Gilead, over asjurittene, over Jisre’el, over Efraim, over Benjamin og over hele Israel.

Isjbosjet, Sauls sønn, var førti år gammel da han begynte å regjere over Israel, og han regjerte i to år. Men Judas hus fulgte David.

Den tiden David var konge i Hebron over Judas hus, var sju år og seks måneder.

Abner, Ners sønn, og tjenerne til Isjbosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.

Joab, Serujas sønn, og Davids tjenere dro også ut, og de møttes ved dammen i Gibeon. De satte seg, den ene flokken på den ene siden av dammen og den andre på den andre siden.

Da sa Abner til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss. Joab sa: La dem reise seg.

Da reiste det seg tolv menn av Benjamin, som hørte til Isjbosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere, og de gikk fram.

De grep hver sin motstander i hodet og stakk sverdet i siden på ham, og de falt alle sammen. Derfor ble det stedet i Gibeon kalt Helkat-Hassurim.

Den dagen ble det en hard kamp, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.

Der var Serujas tre sønner: Joab, Abisjai og Asael. Asael var lett på foten som en vill gaselle.

Asael satte etter Abner og vek verken til høyre eller venstre, men fulgte ham.

Da så Abner seg tilbake og sa: Er du Asael? Han svarte: Det er jeg.

Abner sa til ham: Sving av til høyre eller venstre og grip en av de unge mennene og ta deg rustningen hans. Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham.

Abner sa igjen til Asael: Snu deg bort fra å forfølge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?

Men han ville ikke vike. Da stakk Abner ham under den femte ribben med den buttenden av spydet, så spydet kom ut bak ham. Han falt ned der og døde på stedet. Alle som kom til stedet der Asael falt og døde, stanset.

Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner. Solen gikk ned da de kom til høyden Amma, som ligger foran Gia, på veien til ørkenen ved Gibeon.

Da samlet benjaminittene seg rundt Abner, dannet én tropp og stilte seg på toppen av en høyde.

Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at dette til slutt bare blir bitterhet? Hvor lenge vil du vente før du lar folket slutte å forfølge sine brødre?

Joab sa: Så sant Gud lever, om du ikke hadde tatt til orde, ville folket først i morgen ha trukket seg tilbake, hver fra å forfølge sin bror.

Da blåste Joab i hornet, og alt folket stanset. De forfulgte ikke Israel lenger, og de kjempet ikke mer.

Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanaim.

Joab vendte tilbake fra forfølgelsen av Abner. Da han hadde samlet hele folket, manglet det nitten mann av Davids tjenere og Asael.

Men Davids tjenere hadde felt av Benjamin og av Abners menn tre hundre og seksti mann.

De tok opp Asael og begravde ham i hans fars grav i Betlehem. Joab og mennene hans gikk hele natten, og de kom til Hebron ved daggry.