Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David til å si: Gå og hold manntall over Israel og Juda.

Kongen sa til Joab, hærføreren som var hos ham: Gå nå gjennom alle Israels stammer, fra Dan til Beersjeba, og hold manntall over folket, så jeg kan få vite hvor mange det er.

Da sa Joab til kongen: Måtte Herren din Gud gjøre folket, hvor mange de enn er, hundre ganger så stort, og måtte min herre kongen få se det! Men hvorfor har min herre kongen behag i dette?

Likevel vant kongens ord over Joab og over hærførerne. Joab og hærførerne dro ut fra kongens nærvær for å holde manntall over Israels folk.

De krysset Jordan og slo leir ved Aroer, på høyre side av byen som ligger midt i elvedalen i Gad, og videre mot Jaser.

Så kom de til Gilead og til landet Tahtim-Hodshi; og de kom til Dan-Jaan og traktene ved Sidon,

og de kom til festningen i Tyrus og til alle byene til hivittene og kanaanittene. Derfra dro de sørover i Juda, helt til Beersjeba.

Da de hadde gått gjennom hele landet, kom de til Jerusalem etter ni måneder og tjue dager.

Joab la fram summen av manntallet for kongen: I Israel var det åtte hundre tusen stridsdyktige menn som bar sverd, og i Juda var det fem hundre tusen menn.

Da stakk det i hjertet på David etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet meget uforstandig.

Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:

Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg byr deg tre ting; velg én av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.

Så kom Gad til David og fortalte ham dette og sa: Skal det komme sju år med hungersnød over deg i ditt land? Eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i landet? Tenk nå over dette og se hvilket svar jeg skal gi ham som har sendt meg.

Da sa David til Gad: Jeg er i stor nød. La oss heller falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.

Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen og til den fastsatte tiden, og fra Dan til Beersjeba døde sytti tusen menn av folket.

Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel sto da ved Arauna jebusittens treskeplass.

Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.

Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på Arauna jebusittens treskeplass.

David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik Herren hadde befalt.

Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg til jorden med ansiktet mot bakken for kongen.

Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Herren, og plagen kan stanse blant folket.

Da sa Arauna til David: La min herre kongen ta og ofre det som synes godt for ham. Se, her er okser til brennoffer, og treskesleder og okseåk til brensel.

Alt dette gav Arauna, som en konge, til kongen. Og Arauna sa til kongen: Må Herren din Gud ta imot deg.

Men kongen sa til Arauna: Nei, jeg vil kjøpe det av deg for full pris. Jeg vil ikke ofre brennoffer til Herren min Gud av det som ikke koster meg noe. Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv.

David bygde der et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og plagen stanset i Israel.