Kornelius får et syn og sender bud etter Peter
Det var en mann i Cæsarea som het Kornelius, en offiser i den kohorten som ble kalt den italienske.
Han var en gudfryktig mann som fryktet Gud sammen med hele sitt hus, ga rikelig med almisser til folket og ba til Gud alltid.
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel komme inn til ham og si: «Kornelius.»
Han stirret på ham, ble redd og sa: «Hva er det, Herre?» Han svarte: «Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
Og nå skal du sende noen menn til Joppe og hente en som heter Simon, som kalles Peter.
Han bor hos en Simon, en garver, som har huset sitt ved havet. Han skal si deg hva du bør gjøre.
Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som stadig stod til tjeneste for ham.
Han forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
Peters syn om duken og Guds renselse av mat
Neste dag, mens de var på reisen og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved den sjette time.
Han ble svært sulten og ville spise, men mens de holdt på å gjøre i stand, falt han i henrykkelse.
Han så himmelen åpnet, og noe kom ned mot ham – det var som en stor duk, knytt sammen i de fire hjørnene – og den ble senket ned på jorden.
I den var det alle slags firbente dyr på jorden, villdyr, kryp og fugler under himmelen.
Og det kom en røst til ham: «Stå opp, Peter! Slakt og spis.»
Men Peter sa: «Slett ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe som er vanhellig eller urent.»
Da talte røsten til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
Dette skjedde tre ganger, og straks ble duken tatt opp igjen til himmelen.
Utsendingene ankommer; Ånden taler, Peter følger med
Mens Peter gikk og undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten.
De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der.
Mens Peter fortsatt grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.»
«Stå derfor opp, gå ned og bli med dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.»
Peter gikk da ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius og sa: «Se, jeg er den dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
De sa: «Kornelius, en offiser, en rettskaffen mann som frykter Gud og har godt ry blant hele det jødiske folket, fikk ved en hellig engel beskjed fra Gud om å sende bud på deg til sitt hus og høre det du har å si.»
Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med.
Peter møter Kornelius; erklærer at ingen er urene
Dagen etter kom de inn i Cæsarea. Kornelius ventet på dem og hadde samlet sine slektninger og nære venner.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for føttene hans og tilba ham.
Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er også bare et menneske.»
Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
Han sa til dem: «Dere vet at det er forbudt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.»
«Derfor kom jeg uten innvendinger så snart jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Hva var grunnen til at dere sendte bud på meg?»
Kornelius gjenforteller synet og forventer Guds budskap
Kornelius sa: «For fire dager siden fastet jeg til denne timen, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Da sto en mann i skinnende klær foran meg,
og han sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.’
‘Send derfor til Joppe og hent hit Simon, som kalles Peter. Han bor i huset til en Simon, en garver, ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.’»
«Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du gjorde rett i å komme. Nå er vi alle samlet her for Guds ansikt for å høre alt det Gud har pålagt deg.»
Peter erkjenner Guds upartiskhet og fred ved Jesus
Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Men i hvert folk tar han imot den som frykter ham og gjør rett.
Det ordet som Gud sendte til Israels barn, med budskap om fred ved Jesus Kristus – han er alles Herre –
Jesu virke, død, oppstandelse og tilgivelse for dem som tror
det kjenner dere: det spredte seg gjennom hele Judea og begynte i Galilea etter dåpen som Johannes forkynte.
hvordan Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den hellige ånd og kraft. Han gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham.
Og vi er vitner om alt han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem. Ham drepte de ved å henge ham på et tre.
Ham reiste Gud opp på den tredje dagen og lot ham tre fram.
Ikke for hele folket, men for de vitnene Gud på forhånd hadde utvalgt, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han sto opp fra de døde.
Han befalte oss å forkynne for folket og vitne at det er han som er bestemt av Gud til å være dommer over levende og døde.
Om ham vitner alle profetene at hver den som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn.
Ånden faller over hedningene, og de døpes i Herrens navn
Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd over alle som hørte ordet.
De troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, ble forundret over at Den hellige ånds gave også ble utøst over hedningene.
For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:
«Kan noen nekte dem vann, så de ikke blir døpt, de som har fått Den hellige ånd på samme måte som vi?»
Og han bød at de skulle bli døpt i Herrens navn. Deretter ba de ham bli der noen dager.