Noen menn som kom ned fra Judea, lærte brødrene: Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.

Da det oppstod en ikke liten strid og diskusjon mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre, skulle reise opp til Jerusalem til apostlene og de eldste med dette spørsmålet.

Av menigheten ble de sendt av gårde, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse, og det brakte stor glede til alle brødrene.

Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de la fram alt Gud hadde gjort gjennom dem.

Men noen fra fariseernes parti som hadde kommet til tro, sto fram og sa at det var nødvendig å omskjære dem og pålegge dem å holde Moses' lov.

Apostlene og de eldste kom da sammen for å drøfte denne saken.

Etter mye ordskifte reiste Peter seg og sa: Brødre, dere vet at Gud for en tid siden utvalgte blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.

Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem sitt vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik han også gjorde med oss,

og han gjorde ingen forskjell på oss og dem; han renset hjertene deres ved troen.

Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke, et som verken våre fedre eller vi har vært i stand til å bære?

Men vi tror at vi blir frelst ved vår Herre Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.

Da tidde hele forsamlingen, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte hvilke tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.

Da de var ferdige med å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre, hør på meg.

Simeon har fortalt hvordan Gud først tok seg av hedningene for å ta ut av dem et folk for sitt navn.

Dette stemmer med profetenes ord, som det står skrevet:

Etter dette vil jeg vende tilbake og bygge opp igjen Davids telt som er falt; jeg vil bygge opp ruinene av det og reise det på nytt,

for at resten av menneskene skal søke Herren, og alle hedningene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør dette.

Kjent for Gud er alle hans gjerninger fra verdens begynnelse.

Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender om til Gud,

men skrive til dem at de skal avholde seg fra avgudsurenhet, fra seksuell umoral, fra det som er kvalt, og fra blod.

For Moses har fra gammelt av dem som forkynner ham i hver by, idet han blir lest i synagogene hver sabbat.

Da besluttet apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å sende ut utvalgte menn fra dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas: Judas, med tilnavnet Barsabbas, og Silas, ledende menn blant brødrene.

De sendte med dem et brev med dette innhold: Apostlene og de eldste, brødrene, hilser brødrene blant hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia:

Vi har hørt at noen som dro ut fra oss, har forstyrret dere med ord og rystet sjelene deres ved å si at dere må omskjæres og holde loven, uten at vi har gitt dem noe slikt påbud.

Derfor ble vi, etter å ha vært samlet og av én mening, enige om å sende noen utvalgte menn til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus,

menn som har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn.

Vi har derfor sendt Judas og Silas, som også muntlig skal fortelle dere det samme.

For Den Hellige Ånd og vi har besluttet å ikke legge noen større byrde på dere enn dette som er nødvendig:

at dere skal avholde dere fra kjøtt ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt, og fra seksuell umoral. Dersom dere tar dere i vare for dette, vil dere gjøre det godt. Lev vel.

Så de tok avskjed og kom til Antiokia. Der samlet de menigheten og overleverte brevet.

Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.

Judas og Silas, som også selv var profeter, oppmuntret brødrene med mange ord og styrket dem.

Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise i fred tilbake til apostlene.

Likevel fant Silas det best å bli der.

Paulus og Barnabas ble også i Antiokia og lærte og forkynte Herrens ord, sammen med mange andre.

Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.

Barnabas ville ta med seg Johannes, som hadde tilnavnet Markus.

Men Paulus mente det ikke var riktig å ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde gått med dem i arbeidet.

Striden mellom dem ble så skarp at de skiltes. Barnabas tok Markus med seg og seilte til Kypros,

men Paulus valgte Silas og dro av sted, etter at han var blitt betrodd til Guds nåde av brødrene.

Han reiste gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.