Ve dere som lever trygt på Sion og stoler på Samarias fjell, dere som kalles de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til!

Dra over til Kalne og se; derfra gå til Hamat, den store; gå så ned til Gat hos filisterne. Er de bedre enn disse rikene? Eller er deres landområde større enn deres eget?

Dere som skyver ulykkens dag langt bort, men bringer voldens sete nær.

Dere som ligger på elfenbensenger, strekker dere ut på divanene og spiser lam fra flokken og kalver rett fra fjøset.

Dere som synger til klangen av harpe og finner på musikkinstrumenter for dere selv, som David.

Dere som drikker vin av store skåler og salver dere med de fineste oljer, men ikke sørger over Josefs nød.

Derfor skal dere nå gå i fangenskap som de første som blir bortført, og banketten til dem som lå og strakte seg, skal tas bort.

Herren Gud har sverget ved seg selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater hans palasser; derfor vil jeg overgi byen og alt som er i den.

Og det skal skje: Om det blir igjen ti menn i ett hus, skal de dø.

Da skal den avdødes onkel løfte ham opp, sammen med den som brenner ham, for å bære knoklene ut av huset. Og han skal si til den som er i husets innerste: "Er det noen igjen hos deg?" Han svarer: "Nei." Da sier han: "Ti stille! For vi må ikke nevne Herrens navn."

For se, Herren har gitt befaling, og han slår det store huset så det får brudd og det lille huset så det får sprekker.

Løper hester på klippen? Pløyer man der med okser? Slik har dere gjort retten til galle og rettferdighetens frukt til malurt.

Dere som jubler over et tomt ingenting og sier: "Har vi ikke skaffet oss horn med vår egen styrke?"

Men se, jeg reiser opp et folk mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal trenge dere fra inngangen til Hamat og helt til bekken i ørkenen.