Herrer, gi slavene deres det som er rett og rimelig; for dere vet at også dere har en Herre i himmelen.

Hold trofast ut i bønnen, våk i den med takk.

Be samtidig også for oss, at Gud vil åpne en dør for ordet, så vi kan tale Kristi mysterium, for hvis skyld jeg også sitter i lenker.

Så jeg kan gjøre det klart, slik jeg bør tale.

Oppfør dere med visdom overfor dem som står utenfor, og bruk tiden godt.

La deres tale alltid være preget av nåde, krydret med salt, så dere vet hvordan dere bør svare hver og en.

Alt om min situasjon skal Tykikos fortelle dere, han som er en elsket bror og en trofast tjener og medtjener i Herren.

Ham har jeg sendt til dere nettopp for dette, for at han skal få vite hvordan det står til med dere og trøste hjertene deres.

Sammen med Onesimos, en trofast og elsket bror, som er en av dere. De vil gjøre dere kjent med alt som skjer her.

Aristarkus, min medfange, hilser dere, og Markus, Barnabas’ søstersønn (om ham har dere fått påbud: Hvis han kommer til dere, ta imot ham).

Og Jesus, som kalles Justus. De er av de omskårne. Disse er de eneste av de omskårne som er mine medarbeidere for Guds rike; de har vært til trøst for meg.

Epafras, som er en av dere, Kristi tjener, hilser dere; han kjemper alltid for dere i bønner, for at dere skal stå fullkomne og fullt ut overbevist i all Guds vilje.

For jeg kan vitne om at han har stor iver for dere, og for dem i Laodikea og i Hierapolis.

Lukas, den kjære legen, og Demas hilser dere.

Hils brødrene i Laodikea, og Nymfas og menigheten som er i hans hus.

Og når dette brevet blir lest hos dere, sørg for at det også blir lest i menigheten i Laodikea, og at dere også får lest brevet fra Laodikea.

Og si til Arkippus: Se til den tjenesten du har mottatt i Herren, at du fullfører den.

Hilsenen med min egen hånd – jeg, Paulus. Husk mine lenker. Nåde være med dere. Amen.