Moses' avskjedsord: Herren går foran, vær sterke og modige
Og Moses gikk og talte disse ordene til hele Israel.
Han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Dessuten har HERREN sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
HERREN deres Gud, han vil gå foran dere; han skal utrydde disse folkene for dere, og dere skal drive dem ut og ta landet deres i eie. Josva, han skal gå over foran dere, slik HERREN har sagt.
HERREN skal gjøre med dem slik han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og med landet deres, som han ødela.
HERREN skal overgi dem i deres hånd, så dere kan gjøre med dem etter alle de bud jeg har gitt dere.
Vær sterke og modige! Frykt ikke og la dere ikke skremme av dem, for HERREN deres Gud går med dere; han vil ikke svikte dere og ikke forlate dere.
Offentlig påbud til Josva: Vær sterk, Herren går med deg
Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, mens hele Israel så på: Vær sterk og modig! For du skal gå med dette folket inn i det landet som HERREN med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal la dem få det til arv.
HERREN, han går foran deg; han skal være med deg. Han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg. Frykt ikke og mist ikke motet.
Loven skrives og påbys lest ved løvhyttefesten hvert sjuende år
Moses skrev denne loven og overga den til prestene, Levis sønner, som bar HERRENS paktkiste, og til alle Israels eldste.
Moses påla dem og sa: Ved utgangen av hvert sjuende år, i gjeldsletteårets høytid, ved løvhyttefesten,
når hele Israel kommer for å tre fram for HERREN deres Gud på det stedet han velger, skal dere lese denne loven høyt for hele Israel, så de hører den.
Kall folket sammen – menn, kvinner og barn – og innflytteren som bor innenfor deres porter, så de kan høre og lære å frykte HERREN deres Gud og legge vinn på å holde alle ordene i denne loven.
Og barna deres, som ikke vet noe, skal høre og lære å frykte HERREN deres Gud så lenge dere lever i landet dere går over Jordan for å ta i eie.
Moses og Josva kalles til møteteltet; Herren viser seg
HERREN sa til Moses: Se, dine dager nærmer seg; du må dø. Kall Josva og møt fram i møteteltet, så jeg kan gi ham et påbud. Moses og Josva gikk og møtte fram i møteteltet.
Da viste HERREN seg i møteteltet i en skystøtte, og skystøtten stod over inngangen til teltet.
Herren forutsier frafall, befaler vitnesangen og gir Josva påbud
HERREN sa til Moses: Se, du skal legge deg til hvile hos dine fedre. Og dette folket skal reise seg og drive utroskap med gudene til de fremmede folkeslagene i landet de går inn i; de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem.
Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært. Mange onder og trengsler skal falle over dem, og den dagen skal de si: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er midt iblant oss?
Men jeg vil sannelig skjule mitt ansikt den dagen, for alt det onde de har gjort, fordi de har vendt seg til andre guder.
Skriv nå denne sangen, og lær den til Israels barn. Legg den i deres munn, så denne sangen kan være et vitne for meg mot Israels barn.
For når jeg har ført dem inn i landet som jeg med ed lovte deres fedre, et land som flyter med melk og honning, og de har spist seg mette og blitt fete, da vil de vende seg til andre guder og tjene dem og krenke meg og bryte min pakt.
Når mange onder og trengsler har rammet dem, skal denne sangen vitne mot dem som et vitne; for den skal ikke bli glemt i deres ætts munn. For jeg kjenner hva de tenker og planlegger, allerede nå, før jeg har ført dem inn i landet som jeg med ed lovte.
Samme dag skrev Moses denne sangen og lærte den til Israels barn.
Han gav Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels barn inn i landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg skal være med deg.
Loven fullføres og legges ved paktkisten; Israel advares, sangen fremføres
Da Moses var ferdig med å skrive ordene i denne loven i en bok,
bød Moses levittene, som bar HERRENS paktkiste:
Ta denne lovboken og legg den ved siden av HERREN deres Guds paktkiste, så den kan være der som et vitne mot dere.
For jeg kjenner deres opprør og deres stivnakkethet. Se, allerede mens jeg lever blant dere i dag, har dere vært gjenstridige mot HERREN – hvor mye mer etter min død!
Kall sammen for meg alle de eldste i stammene deres og lederne deres, så jeg kan tale disse ordene i deres ører og kalle himmel og jord til vitne mot dem.
For jeg vet at etter min død vil dere forderve dere helt og vike av fra den veien jeg har befalt dere. Det onde skal ramme dere i de siste dager, fordi dere gjør det som er ondt i HERRENS øyne og vekker hans vrede med deres henders verk.
Så talte Moses i hele Israels menighets ører ordene i denne sangen, til de var til ende.