Etter dette, da kong Ahasverus’ vrede hadde lagt seg, kom han i tanke om Vasti, det hun hadde gjort, og det som var fastsatt mot henne.

Da sa kongens tjenere som betjente ham: La det søkes etter vakre, unge jomfruer for kongen.

La kongen sette tjenestemenn over alle provinsene i riket, så de kan samle alle de vakre, unge jomfruene til Susaborgen, til kvinnerhuset, under tilsyn av Hegai, kongens evnukk, som hadde ansvar for kvinnene. La det bli gitt dem det de trenger til renselsen.

Og la den unge kvinnen som behager kongen, bli dronning i stedet for Vasti. Forslaget behaget kongen, og han gjorde så.

I Susaborgen var det en jøde ved navn Mordekai, sønn av Jair, sønn av Sjimi, sønn av Kisj, av Benjamins stamme.

Han var blitt bortført fra Jerusalem sammen med fangene som ble bortført sammen med Jekonja, kongen av Juda, som Nebukadnesar, kongen i Babylon, førte bort.

Han hadde oppfostret Hadassa, det vil si Ester, sin onkels datter. Hun hadde verken far eller mor, og jenten var vakker og tiltrekkende. Da hennes far og mor døde, tok Mordekai henne til seg som sin egen datter.

Da kongens befaling og påbud ble kjent, og mange jomfruer ble samlet i Susaborgen under Hegais tilsyn, ble også Ester hentet til kongens hus, under tilsyn av Hegai, som hadde ansvar for kvinnene.

Jenten behaget ham, og hun vant hans velvilje. Han sørget straks for renselsesmidlene og alt annet som tilkom henne, samt sju tjenestejenter som det var passende å gi henne fra kongens hus. Han flyttet henne og tjenestejentene hennes til den beste plassen i kvinnerhuset.

Ester hadde ikke røpet sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke gjøre det.

Mordekai gikk hver dag fram og tilbake foran gårdsplassen ved kvinnerhuset for å få vite hvordan det gikk med Ester, og hva som ville hende henne.

Når tiden kom for hver jomfru til å gå inn til kong Ahasverus, etter at hun i tolv måneder hadde gjennomgått renselse etter kvinneskikk – for så ble dagene for deres renselse fullført: seks måneder med myrraolje og seks måneder med velluktende salver og andre midler til å rense kvinnene –

Da gikk hver jomfru inn til kongen; alt hun ønsket, ble gitt henne å ta med fra kvinnerhuset til kongens hus.

Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til kvinnerhusets andre avdeling, under tilsyn av Sjasjgaz, kongens evnukk, som voktet medhustruene. Hun kom ikke mer inn til kongen, med mindre kongen hadde behag i henne og hun ble kalt ved navn.

Da turen kom til Ester, datter av Abihail, som var onkel til Mordekai – han som hadde tatt henne til seg som datter – å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk og tilsynsmann for kvinnene, foreslo. Og Ester vant velvilje hos alle som så henne.

Så ble Ester ført inn til kong Ahasverus i det kongelige palasset i den tiende måneden, som er måneden Tebet, i det sjuende året av hans styre.

Kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun vant nåde og velvilje hos ham mer enn alle jomfruene. Derfor satte han den kongelige kronen på hennes hode og gjorde henne til dronning i stedet for Vasti.

Deretter holdt kongen en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, Esters fest; han ga skattelette i provinsene og delte ut gaver, slik det sømmet seg for kongen.

Da jomfruene ble samlet for annen gang, satt Mordekai i kongens port.

Ester hadde ennå ikke røpet sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde pålagt henne, for Ester gjorde det Mordekai sa, slik hun gjorde da hun ble oppfostret hos ham.

I de dagene, mens Mordekai satt i kongens port, ble to av kongens evnukker, Bigtan og Teresj, av dem som voktet inngangen, rasende og søkte å legge hånd på kong Ahasverus.

Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det videre til kongen i Mordekais navn.

Saken ble undersøkt, og det viste seg å være sant. Derfor ble de begge hengt på en galge, og det ble skrevet inn i krønikeboken i kongens nærvær.