Fyrsten av Tyrus irettesettes for hovmod og rikdom
Herrens ord kom igjen til meg og sa:
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud; jeg sitter på Guds sete, midt ute på havene. Men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør hjertet ditt som Guds hjerte.
Se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet kan skjules for deg.
Med din visdom og innsikt har du skaffet deg rikdom og samlet gull og sølv i dine skattkamre.
Ved din store visdom og din handel har du økt din rikdom, og hjertet ditt er blitt hovmodig på grunn av rikdommen din.
Dom over fyrsten av Tyrus: fremmede styrter ham og han dør
Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har gjort hjertet ditt som Guds hjerte,
se, derfor vil jeg føre fremmede over deg, de fryktede blant folkene. De skal trekke sine sverd mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din glans.
De skal styrte deg ned i graven, og du skal dø som de som blir drept midt ute på havene.
Vil du fortsatt si til ham som dreper deg: Jeg er en gud? Men du skal være et menneske og ikke Gud i hånden på ham som dreper deg.
Du skal dø som de uomskårne ved de fremmedes hånd, for jeg har talt det, sier Herren Gud.
Klagesang over kongen av Tyrus: fra glans til undergang
Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
Menneskesønn, stem i en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var seglet på fullkommenhet, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.
Du var i Eden, Guds hage; hver kostbar stein var ditt dekke: karneol, topas og diamant, beryll, onyks og jaspis, safir, smaragd og karbunkel og gull. Dine tamburiner og dine fløyter var gjort i stand for deg den dagen du ble skapt.
Du var den salvede kjerub som dekker; jeg hadde innsatt deg. Du var på Guds hellige fjell; du vandret omkring midt blant ildsteinene.
Du var fullkommen på dine veier fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urett hos deg.
Ved din store handel ble ditt indre fylt av vold, og du syndet. Derfor vil jeg kaste deg som uren ut fra Guds fjell, og jeg vil ødelegge deg, du vernende kjerub, bort fra ildsteinenes midte.
Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du fordervet din visdom ved din glans. Jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg fram for konger, så de kan se på deg.
Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, har du vanhelliget dine helligdommer. Derfor lar jeg ild bryte fram fra ditt indre; den skal fortære deg, og jeg gjør deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.
Alle som kjenner deg blant folkene, skal bli slått av skrekk over deg; du blir til et skremsel, og aldri mer skal du finnes.
Dom mot Sidon: pest, sverd og Herrens helliggjørelse
Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
Menneskesønn, vend ansiktet mot Sidon, og profeter mot den,
og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Sidon, og jeg vil bli herliggjort i din midte. De skal kjenne at jeg er Herren når jeg fullbyrder dommer i den og blir helliget i den.
For jeg vil sende pest inn i den og blod i dens gater. De sårede skal falle midt i den ved sverdet, som slår den fra alle kanter. Og de skal kjenne at jeg er Herren.
Samling og trygg bosetning for Israel etter dom over fiender
Da skal det ikke lenger være en stikkende tornebusk for Israels hus, heller ikke en plagsom torn fra alle som er rundt dem og foraktet dem. Og de skal kjenne at jeg er Herren Gud.
Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene de er spredt blant, og blir helliget i dem for øynene på folkeslagene, da skal de bo i landet jeg har gitt min tjener Jakob.
De skal bo trygt der og bygge hus og plante vingårder; ja, de skal bo trygt når jeg fullbyrder dommer over alle som forakter dem rundt omkring. Og de skal kjenne at jeg er Herren deres Gud.