Herrens hånd kom over meg, og i Herrens Ånd førte han meg bort og satte meg ned midt i en dal som var full av knokler.

Han lot meg gå rundt omkring dem, og se, det var svært mange i den åpne dalen, og se, de var meget tørre.

Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse knoklene få liv? Jeg svarte: Å, Herren Gud, du vet det.

Da sa han til meg: Profeter over disse knoklene og si til dem: Dere tørre knokler, hør Herrens ord!

Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg lar åndepust komme i dere, og dere skal få liv.

Jeg legger sener på dere, lar kjøtt vokse på dere og dekker dere med hud. Jeg gir dere åndepust, og dere skal få liv. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

Jeg profeterte slik jeg var befalt. Mens jeg profeterte, kom det en lyd, og se, det begynte å riste, og knoklene satte seg sammen, knokkel til knokkel.

Jeg så, og se, sener og kjøtt kom på dem, og hud dekket dem over. Men det var ikke åndepust i dem.

Da sa han til meg: Profeter til vinden, profeter, menneskesønn, og si til vinden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vindene, du åndepust, og blås på disse falne, så de får liv.

Jeg profeterte slik han befalte meg, og åndepusten kom inn i dem. De fikk liv og reiste seg opp på føttene, en svært stor hær.

Han sa til meg: Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er tørket inn, vårt håp er tapt, vi er avskåret.

Profeter derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg vil åpne gravene deres og føre dere opp av gravene, og jeg vil føre dere inn i Israels land.

Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg åpner gravene deres, mitt folk, og fører dere opp av gravene.

Jeg vil gi dere min Ånd, og dere skal få liv. Jeg vil la dere bo i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt og gjør det, sier Herren.

Herrens ord kom igjen til meg og sa:

Du menneskesønn, ta deg en stav og skriv på den: For Juda og for Israels barn, hans ledsagere. Ta så en annen stav og skriv på den: For Josef, Efraims stav, og for hele Israels hus, hans ledsagere.

Før dem sammen, den ene til den andre, så de blir til én stav. De skal bli én i din hånd.

Når ditt folk sier til deg: Vil du ikke vise oss hva du mener med dette?

så skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Josefs stav, som er i Efraims hånd, og de av Israels stammer som hører sammen med ham, og jeg legger den sammen med Juda-staven og gjør dem til én stav. De skal bli én i min hånd.

De stavene du skriver på, skal du holde i hånden din for øynene på dem.

Og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Israels barn ut fra folkeslagene som de har dratt til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land.

Jeg gjør dem til ett folk i landet, på Israels fjell. Én konge skal være konge over dem alle. De skal ikke lenger være to folk og ikke mer være delt i to riker.

De skal ikke lenger gjøre seg urene med sine avguder, med sine avskyelige ting eller med noen av sine overtredelser. Jeg vil frelse dem fra alle stedene de bor, der de har syndet, og jeg vil rense dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal vandre etter mine lover, holde mine forskrifter og gjøre etter dem.

De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De, deres barn og deres barns barn skal bo der til evig tid, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.

Jeg vil slutte en fredspakt med dem; en evig pakt skal det være med dem. Jeg vil bosette dem og gjøre dem mange, og jeg vil sette min helligdom midt iblant dem for alltid.

Min bolig skal også være hos dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Da skal folkeslagene kjenne at jeg, Herren, helliger Israel, når min helligdom er midt iblant dem for alltid.