Deretter førte han meg igjen til husets dør. Og se: vann rant ut fra under husets terskel mot øst, for husets forside vendte mot øst. Vannet rant ned underfra på husets høyre side, på sørsiden av alteret.

Så førte han meg ut gjennom nordporten og ledet meg utenfor til ytterporten på veien som vender mot øst. Og se, vann rant ut på høyre side.

Da mannen som hadde målesnoren i hånden, gikk østover, målte han tusen alen. Han lot meg gå gjennom vannet; det nådde meg til anklene.

Han målte igjen tusen og lot meg gå gjennom vannet; da nådde det meg til knærne. Han målte igjen tusen og lot meg gå gjennom; da nådde det meg til hoftene.

Deretter målte han tusen, og det var en elv som jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget, vann å svømme i, en elv som ikke kunne vades.

Og han sa til meg: Menneskesønn, har du sett dette? Så førte han meg tilbake til elvebredden.

Da jeg kom tilbake, se, langs elvebredden sto det svært mange trær på begge sider.

Han sa til meg: Dette vannet renner ut mot øst, går ned i ørkenen og ut i havet. Når det kommer ut i havet, blir vannet der friskt.

Og det skal skje: Alt som lever og rører seg, overalt hvor elvene kommer, skal leve. Det skal være en veldig mengde fisk, for dette vannet kommer dit; de blir friske, og alt skal leve der elven kommer.

Det skal skje at fiskere skal stå langs den fra En-Gedi like til En-Eglaim. Der skal det være steder hvor man brer ut garn. Fisken skal være etter sine arter, som fisken i det store havet, svært mange.

Men sumpene og myrene der skal ikke bli friske; de skal overgis til salt.

Langs elven, på begge bredder, skal det vokse alle slags trær som gir frukt til mat. Bladene skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt, for vannet deres strømmer ut fra helligdommen. Frukten skal være til mat, og bladene til medisin.

Så sier Herren Gud: Dette skal være grensene, etter hvilke dere skal arve landet etter Israels tolv stammer. Josef skal ha to deler.

Dere skal arve det, den ene så vel som den andre, det som jeg med løftet hånd lovte å gi fedrene deres. Dette landet skal falle dere til arv.

Dette skal være landets grense mot nord: fra det store havet, veien til Hetlon, til man kommer til Sedad,

Hamat, Berota, Sibrajim, som ligger mellom Damaskus’ grense og Hamats grense, Hasar-Hattikon, som ligger ved grensen til Hauran.

Og grensen fra havet går til Hasar-Enan, ved Damaskus’ grense, videre nordover til Hamats grense. Dette er nordsiden.

Østsiden skal dere måle fra Hauran og fra Damaskus og fra Gilead og fra Israels land langs Jordan, fra grensen til Østhavet. Dette er østsiden.

Sørsiden mot sør: fra Tamar til Meribas vann i Kadesj, langs elven til det store havet. Dette er sørsiden mot sør.

Vestsiden skal også være det store havet fra grensen, til man kommer rett imot Hamat. Dette er vestsiden.

Slik skal dere dele dette landet mellom dere etter Israels stammer.

Og det skal skje at dere skal dele det ved loddkasting som arv til dere og til de fremmede som bor blant dere og får barn blant dere. De skal være som innfødte for dere blant Israels barn; sammen med Israels stammer skal de få arv sammen med dere.

Og det skal skje at i den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Gud.