I det første året til Kyros, kongen av Persia, for at Herrens ord ved profeten Jeremias munn skulle oppfylles, vekket Herren ånden hos Kyros, kongen av Persia, så han lot kunngjøre i hele sitt rike og skrev det også ned:

Så sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle riker på jorden, og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda.

Hvem blant dere som hører til hans folk? Må hans Gud være med ham! Han skal dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds, hus – han er Gud – som er i Jerusalem.

Og enhver som blir igjen på det stedet der han bor, skal folkene på stedet hjelpe med sølv og gull, med eiendeler og buskap, i tillegg til de frivillige gavene til Guds hus som er i Jerusalem.

Da sto familieoverhodene for Juda og Benjamin, prestene og levittene opp, sammen med alle dem som Gud hadde vakt ånden hos, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.

Alle omkring dem støttet dem med sølvkar, gull, eiendeler, buskap og kostbarheter, i tillegg til alt som ble gitt frivillig.

Også kong Kyros lot hente fram karene fra Herrens hus, som Nebukadnesar hadde tatt ut av Jerusalem og satt i sine guders hus.

Dem lot Kyros, kongen av Persia, overgi ved kassereren Mitredat, som talte dem og overleverte dem til Sjesbassar, fyrsten av Juda.

Dette var tallet: tretti gullfat, tusen sølvfat og tjueni kniver.

Tretti gullboller, fire hundre og ti sølvboller av en annen sort og tusen andre kar.

Alle karene av gull og sølv var fem tusen fire hundre. Alt dette tok Sjesbassar med da de bortførte ble ført opp fra Babylon til Jerusalem.