Så dro Abram opp fra Egypt, både han, hans hustru og alt han eide, og Lot fulgte med ham, til Negev.

Abram var svært rik på buskap, sølv og gull.

Han dro fra leirsted til leirsted fra Negev til Betel, til stedet der teltet hans hadde stått i begynnelsen, mellom Betel og Ai.

Til stedet med alteret som han først hadde bygd der; og der påkalte Abram Herrens navn.

Også Lot, som gikk sammen med Abram, hadde småfe, storfe og telt.

Og landet strakk ikke til for dem, så de kunne bo sammen; for eiendelene deres var så store at de ikke kunne bo sammen.

Det oppsto strid mellom gjeterne til Abrams buskap og gjeterne til Lots buskap. Den gangen bodde kanaanittene og perisittene i landet.

Da sa Abram til Lot: La det ikke være strid, jeg ber deg, mellom meg og deg, og mellom mine gjetere og dine gjetere; for vi er brødre.

Ligger ikke hele landet foran deg? Skill deg fra meg, jeg ber deg. Går du til venstre, går jeg til høyre; og går du til høyre, går jeg til venstre.

Lot løftet blikket og så hele Jordansletten, at den var godt vannet overalt — før Herren ødela Sodoma og Gomorra — som Herrens hage, som landet Egypt, helt ned mot Soar.

Da valgte Lot for seg hele Jordansletten, og Lot brøt opp og dro østover. Slik skilte de lag, den ene fra den andre.

Abram bodde i Kanaans land, og Lot bodde i byene på sletten og slo opp teltene sine nær Sodoma.

Men mennene i Sodoma var onde og syndet svært mot Herren.

Herren sa til Abram, etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå blikket og se fra stedet der du er, mot nord og sør og øst og vest.

For hele landet som du ser, vil jeg gi deg og din ætt til evig tid.

Jeg vil gjøre din ætt som jordens støv; kan noen telle jordens støv, da skal også din ætt kunne telles.

Reis deg, vandre gjennom landet, i hele dets lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg.

Så brøt Abram opp med teltet sitt, kom og bosatte seg på sletten ved Mamre, som er i Hebron, og bygde der et alter for Herren.