Gud setter Abraham på prøve og befaler offer i Moria

1

Og det skjedde etter dette at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: Abraham! Han svarte: Ja, her er jeg.

2

Han sa: Ta nå sønnen din, din eneste, Isak, som du elsker, og gå til Moria-landet. Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg skal vise deg.

Reisen til stedet; tjenerne blir igjen

3

Neste morgen sto Abraham tidlig opp, salte eselet sitt, tok med seg to av sine tjenere og Isak, sønnen sin. Han kløvde veden til brennofferet og dro til stedet Gud hadde sagt ham.

4

På den tredje dagen løftet Abraham blikket og fikk øye på stedet i det fjerne.

5

Da sa Abraham til tjenerne sine: Bli her med eselet, så går jeg og gutten dit borte for å tilbe; så kommer vi tilbake til dere.

Isaks spørsmål om lammet; Abraham svarer Gud vil sørge

6

Abraham tok veden til brennofferet og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden i hånden og kniven. Så gikk de begge sammen.

7

Da sa Isak til sin far Abraham: Far! Han svarte: Ja, min sønn. Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?

8

Abraham svarte: Gud vil selv sørge for et lam til brennoffer, min sønn. Så gikk de begge sammen.

Alteret bygges; Isak bindes og kniven løftes

9

De kom til stedet Gud hadde sagt ham. Abraham bygde et alter der, la veden i orden, bandt Isak, sønnen sin, og la ham på alteret oppå veden.

10

Så rakte Abraham ut hånden og tok kniven for å slakte sin sønn.

Herrens engel stanser; en vær ofres i stedet for Isak

11

Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Han svarte: Her er jeg.

12

Han sa: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste, for meg.

13

Abraham løftet blikket og så, og se: bak ham var det en vær som satt fast i krattet med hornene. Abraham gikk bort, tok væren og bar den fram som brennoffer i stedet for sin sønn.

14

Abraham kalte stedet Jahve-jire. Som det sies den dag i dag: På Herrens fjell blir det sørget for.

Eden om velsignelse og ætt; Abraham vender tilbake

15

Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for andre gang

16

og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke holdt tilbake din sønn, din eneste,

17

vil jeg velsigne deg rikelig og gjøre din ætt tallrik som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand. Din ætt skal innta sine fienders porter.

18

I din ætt skal alle jordens folkeslag velsignes, fordi du lød min røst.

19

Så vendte Abraham tilbake til sine tjenere. De brøt opp og dro sammen til Beersjeba, og Abraham bosatte seg i Beersjeba.

Melding om Nakors barn; Rebekka nevnes

20

Etter dette kom det melding til Abraham: Se, Milka har også født barn til din bror Nakor.

21

Us, hans førstefødte, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram,

22

og Kesed, Haso, Pildasj, Jidlaf og Betuel.

23

Betuel ble far til Rebekka. Disse åtte fødte Milka til Nakor, Abrahams bror.

24

Og også medhustruen hans, som het Reuma, fødte Teba, Gaham, Tahasj og Maaka.