Jakob sender sønnene til Egypt for å kjøpe korn
Da Jakob så at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor står dere og ser på hverandre?
Han sa: Hør, jeg har fått høre at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp derfra til oss, så vi kan leve og ikke dø.
Da dro ti av Josefs brødre ned for å kjøpe korn i Egypt.
Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke med brødrene sine; for han sa: I tilfelle det skulle hende ham noe.
Israels sønner kom for å kjøpe korn sammen med alle de andre som kom, for hungersnøden var i landet Kanaan.
Brødrene bøyer seg for Josef; han gjenkjenner og anklager dem
Josef var hersker over landet; det var han som solgte korn til hele folket i landet. Josefs brødre kom og bøyde seg til jorden for ham med ansiktene mot bakken.
Da Josef fikk se brødrene sine, kjente han dem igjen, men han gav seg ut for å være en fremmed og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra landet Kanaan for å kjøpe mat.
Josef kjente brødrene sine igjen, men de kjente ikke ham.
Da husket Josef drømmene han hadde drømt om dem, og han sa til dem: Dere er spioner; for å se hvor landet er ubeskyttet, er dere kommet.
Brødrenes forsvar og Josefs strenge prøve og fengsling
De svarte: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.
Men han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er ubeskyttet.
De sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i landet Kanaan. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Dere er spioner.
Slik skal dere prøves: Så sant Farao lever, skal dere ikke dra herfra før den yngste broren deres kommer hit.
Send en av dere for å hente broren deres, mens dere andre blir holdt i fengsel, så skal det vise seg om det er sannhet i det dere sier. Ellers, så sant Farao lever, er dere sannelig spioner.
Og han satte dem alle i fengsel i tre dager.
Josef mildner kravet; brødrene innrømmer skyld; Simeon tas i forvaring
Den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør dette og dere skal få leve, for jeg frykter Gud:
Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres være bundet i fengselet, men dere andre dra av sted og ta med korn for hungersnøden i husene deres.
Men før den yngste broren deres til meg, så skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
De sa til hverandre: Sannelig, vi har skyld i det som hendte vår bror; vi så hans dype nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne ulykken kommet over oss.
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Se, nå blir hans blod krevd av oss.
De visste ikke at Josef forsto dem, for han talte med dem gjennom en tolk.
Han vendte seg bort fra dem og gråt. Så kom han tilbake til dem og talte med dem. Han tok Simeon fra dem og bandt ham foran øynene deres.
Pengene funnet i sekken vekker frykt på reisen
Josef befalte at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene til hver enkelt skulle legges tilbake i sekken hans, og at de skulle få proviant til reisen. Slik gjorde han med dem.
De lesset eslene sine med kornet og dro derfra.
Da en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet fôr på herberget, fikk han se pengene sine; se, de lå i sekkeåpningen.
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sank hjertet i dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
Brødrene forteller Jakob om kravet om å hente Benjamin
Da de kom til sin far Jakob i landet Kanaan, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i landet Kanaan.
Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.
Og før den yngste broren deres til meg. Da skal jeg forstå at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere broren deres fri, og dere skal få drive handel i landet.
Pengefunnene skremmer familien; Jakob nekter å sende Benjamin
Da de tømte sekkene sine, se, der lå pengebunten til hver enkelt i sekken hans. Da både de og faren deres så pengebuntene, ble de redde.
Deres far Jakob sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, og Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin. Alt er imot meg.
Da sa Ruben til sin far: Drep mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. Betro ham til meg, så skal jeg føre ham tilbake til deg igjen.
Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død, og han er den eneste som er igjen. Hvis det skulle hende ham noe på veien dere skal gå, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.