Derfor, siden også vi er omgitt av en så stor sky av vitner, la oss legge bort enhver byrde og synden som så lett heftes ved oss, og la oss løpe med utholdenhet løpet som ligger foran oss.

Med blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender, som for den gleden som ventet ham, holdt ut korset og foraktet skammen, og har satt seg ved Guds trones høyre hånd.

Tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere mot seg, så dere ikke blir trette og motløse i sinn.

Dere har ennå ikke stått imot helt til blodet i kampen mot synden.

Og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til sønner: «Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når du blir refset av ham.»

For den Herren elsker, tukter han, og han refser hver sønn han tar imot.

Dersom dere tåler oppdragelse, handler Gud med dere som med sønner; for hvilken sønn er det som faren ikke tukter?

Men hvis dere er uten oppdragelse, som alle har fått, da er dere uekte barn og ikke sønner.

Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi viste dem respekt; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndenes Far, så vi kan leve?

For de tuktet oss jo for noen få dager, slik de fant det best; men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.

All oppdragelse synes riktignok for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men siden bærer den den fredelige frukt av rettferd for dem som er blitt opplært ved den.

Derfor: Styrk de slappe hendene og de svake knærne.

Gjør stier rette for føttene deres, så det halte ikke kommer ut av kurs, men heller blir helbredet.

Søk fred med alle og helliggjørelse; uten dette vil ingen se Herren.

Se til at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og volder uro, så mange blir besmittet.

Se til at ingen er utuktig eller gudløs som Esau, som for en eneste matbit solgte førstefødselsretten sin.

For dere vet at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; for han fant ikke noen vei til omvendelse, enda han søkte den med tårer.

Dere er ikke kommet til det fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til mørke, tett mørke og storm,

og lyden av en basun og en røst som talte ord; de som hørte den, ba inntrengende om at det ikke skulle bli talt mer til dem,

for de maktet ikke det som ble pålagt: «Om så mye som et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores med spyd.»

Og synet var så fryktinngytende at Moses sa: «Jeg er svært redd og skjelver.»

Men dere er kommet til Sion-fjellet, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, og til en talløs skare av engler,

til festforsamlingen og menigheten av de førstefødte som er innskrevet i himmelen, og til Gud, alles dommer, og til åndene av rettferdige som er blitt fullendt,

og til Jesus, mellommannen for den nye pakt, og til blodet som blir stenket, som taler bedre enn Abels blod.

Se til at dere ikke avviser ham som taler. For dersom de ikke slapp unna som avviste ham som talte på jorden, hvor mye mindre skal da vi slippe unna hvis vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.

Hans røst rystet den gang jorden, men nå har han lovet: «Ennå en gang vil jeg ikke bare ryste jorden, men også himmelen.»

Dette uttrykket, «ennå en gang», betyr at de ting som kan rystes – fordi de er skapt – blir fjernet, for at de ting som ikke kan rystes, skal bli stående.

Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rokkes, la oss være takknemlige, så vi kan tjene Gud til hans behag, med ærbødighet og gudsfrykt.

For vår Gud er en fortærende ild.