Guds kjærlige omsorg fra Egypt møtes av Israels frafall
Da Israel var ung, elsket jeg ham og kalte min sønn ut av Egypt.
Jo mer de kalte dem, desto mer gikk de bort; de ofret til Ba'alene og brente røkelse for utskårne bilder.
Jeg lærte også Efraim å gå, jeg tok dem ved armene; men de forstod ikke at jeg helbredet dem.
Jeg dro dem med menneskebånd, med kjærlighetens bånd; jeg var for dem som den som tar åket av kjevene deres, og jeg la mat fram for dem.
Nektet omvendelse fører til assyrisk herredømme og ødeleggelse
Han skal ikke vende tilbake til landet Egypt, men Assyreren skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
Sverdet skal bli liggende over byene hans; det skal tilintetgjøre bommene og fortære dem, på grunn av deres egne planer.
Mitt folk er fast bestemt på å falle fra meg; selv om de kalles til Den Høyeste, er det ingen som vil opphøye ham.
Guds medfølelse stanser full dom over Efraim
Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg lik Adma? Hvordan kan jeg sette deg lik Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min barmhjertighet flammer opp.
Jeg vil ikke fullbyrde min brennende vrede, jeg vil ikke vende tilbake for å ødelegge Efraim; for jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige i din midte; jeg vil ikke gå inn i byen.
Løvens rop samler de bortdrevne og gir hjemkomst
De skal følge Herren; han skal brøle som en løve. Når han brøler, skal barna komme skjelvende fra vesten.
De skal komme skjelvende som en fugl fra Egypt og som en due fra Assyrias land; og jeg vil la dem få bo i sine hus, sier Herren.
Efraims svik kontrasteres med Judas fortsatt troskap
Efraim omringer meg med løgn, og Israels hus med svik; men Juda holder ennå fast ved Gud og er trofast sammen med de hellige.