For Herren vil vise Jakob miskunn; han vil på ny utvelge Israel og la dem bo i sitt eget land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.

Folkene skal ta dem og føre dem til deres sted; Israels hus skal få dem som eiendom i Herrens land, til tjenere og tjenestekvinner. De skal ta til fange dem som tok dem til fange, og de skal herske over sine undertrykkere.

Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,

skal du stemme i denne spottesangen mot Babylons konge og si: Hvordan har undertrykkeren opphørt! Den gyldne byen er blitt til intet!

Herren har brutt de ugudeliges stav, herskernes septer.

Han som slo folk i vrede med uavlatelige slag, han som hersket over folkene i harme, blir nå forfulgt, og ingen hindrer.

Hele jorden har fått hvile og er stille; de bryter ut i sang.

Ja, sypressene jubler over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.

Dødsriket der nede rører seg for å møte deg når du kommer; det vekker de døde for din skyld, alle jordens mektige, det reiser alle folkenes konger opp fra deres troner.

Alle tar til orde og sier til deg: Er også du blitt svak som vi? Er du blitt lik oss?

Din prakt er ført ned i graven, også dine harpers larm. Mark er bredt ut under deg, og mark dekker deg.

Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenrødens sønn! Hvordan er du hugget ned til jorden, du som svekket folkene!

Det var du som sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil også sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord.

Jeg vil stige opp over skyhøydene, jeg vil være lik Den Høyeste.

Men til dødsriket skal du føres ned, til gropens dyp.

De som ser deg, vil stirre nøye på deg og tenke: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve og riker til å skake,

som gjorde verden til en ørken og ødela dens byer, som ikke åpnet fangenes hus?

Alle folkenes konger, hver eneste en, ligger med ære, hver i sitt eget gravkammer.

Men du er kastet bort uten grav som en avskyelig kvist, som klærne til dem som er drept, gjennomboret av sverd, de som går ned til gropens steiner—som et kadaver tråkket ned.

Du skal ikke bli lagt i graven sammen med dem, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. En slekt av ugjerningsmenn skal aldri få ry.

Gjør klar slakt for hans barn for fedrenes skyld, så de ikke reiser seg, ikke tar landet i eie og ikke fyller jordens overflate med byer.

For jeg reiser meg mot dem, sier Herren over hærskarene, og utrydder fra Babylon navn og rest, sønn og sønnesønn, sier Herren.

Jeg gjør det til bolig for rørdrum og til dammer av vann. Jeg feier det bort med ødeleggelsens sopelime, sier Herren over hærskarene.

Herren over hærskarene har sverget og sagt: Sannelig, som jeg har tenkt, slik skal det skje, og som jeg har besluttet, slik skal det stå.

Jeg vil bryte assyreren i mitt land og tråkke ham ned på mine fjell. Da skal hans åk tas av dem, og hans byrde tas av deres skuldre.

Dette er planen som er lagt for hele jorden, og dette er hånden som er rakt ut over alle folkeslag.

For Herren over hærskarene har besluttet det—hvem kan gjøre det ugyldig? Hans hånd er rakt ut—hvem kan vende den tilbake?

I året da kong Akas døde, kom dette budskapet:

Gled deg ikke, hele Filisterlandet, fordi staven til ham som slo deg, er brutt. For av slangens rot skal det komme en basilisk, og dens frukt skal være en flammende, flygende slange.

De aller fattigste skal få beite, og de trengende skal legge seg trygt. Men jeg vil drepe din rot med sult, og han skal slå i hjel resten av deg.

Hyl, du port! Rop, du by! Du, hele Filisterlandet, er i oppløsning. For fra nord kommer det en røyk, og ingen blir borte fra sin rekke når tiden er inne.

Hva skal man da svare folkenes sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og de fattige blant hans folk skal søke tilflukt der.