Herren, du er min Gud; jeg vil opphøye deg, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort underfulle ting; dine råd fra gammel tid er troskap og sannhet.

For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til et fall; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.

Derfor skal sterke folk ære deg, byen til de fryktinngytende folkeslagene skal frykte deg.

For du har vært en styrke for den fattige, en styrke for den nødlidende i hans trengsel, et ly mot stormen, en skygge mot heten, når de fryktinngytendes storm farer som et uvær mot en mur.

Du skal stilne larmen fra fremmede, som heten i et tørt land; ja, heten stilner ved skyens skygge. Greinen av de fryktinngytende skal bøyes ned.

På dette fjellet skal Herren, hærskarenes Gud, gjøre i stand for alle folk et gjestebud med fete retter, et gjestebud med vin som har ligget på bunnfallet, med fete retter fulle av marg, med vin som har ligget på bunnfallet, vel klaret.

Og på dette fjellet skal han tilintetgjøre sløret som ligger over alle folk, dekket som er bredd ut over alle folkeslag.

Han skal oppsluke døden til seier, og Herren Gud skal tørke tårene fra alle ansikter; hånen mot hans folk skal han ta bort fra hele jorden, for Herren har talt.

Den dagen skal det bli sagt: Se, dette er vår Gud; vi ventet på ham, og han vil frelse oss. Dette er Herren; vi ventet på ham, vi vil fryde oss og glede oss over hans frelse.

For på dette fjellet skal Herrens hånd hvile, og Moab skal tråkkes ned under ham, som halm tråkkes ned i gjødselgropa.

Han skal bre ut sine hender midt iblant dem, slik en svømmer brer ut hendene for å svømme; og han skal slå ned deres stolthet sammen med byttet i deres hender.

Og festningen, den høye festningen på dine murer, skal han rive ned, legge lavt og kaste til jorden, helt ned i støvet.