For se, Herren, Herren, Allhærs Gud, tar bort fra Jerusalem og fra Juda støtte og stav, all støtte av brød og all støtte av vann,

helten og krigsmannen, dommeren og profeten, den kloke og den eldste,

øversten over femti, den ansette mannen, rådgiveren, den dyktige håndverkeren og den veltalende taleren.

Jeg vil la barn bli deres fyrster, og småbarn skal herske over dem.

Folket skal undertrykke hverandre, hver og en sin neste. Gutten skal opptre hovmodig mot den eldste, og den ringe mot den ansette.

Når en mann griper fatt i sin bror i sin fars hus og sier: Du har klær, bli du vår leder, og la denne ruinen være under din hånd,

skal han den dagen sverge: Jeg vil ikke være en som forbinder sår. For i mitt hus er verken brød eller klær. Gjør meg ikke til folkets leder.

For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets åsyn.

Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; de bærer sin synd fram som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjel! For de har ført ondt over seg selv.

Si til de rettferdige: Det skal gå dem vel, for de skal spise frukten av sine gjerninger.

Ve den ugudelige! Det skal gå ham ille, for hans henders gjerning skal gjengjeldes ham.

Mitt folk: Barn er deres undertrykkere, og kvinner hersker over dem. Mitt folk, lederne dine fører deg vill og ødelegger stiene dine.

Herren reiser seg for å føre sak, og han reiser seg for å dømme folket.

Herren går til rette med de eldste i sitt folk og med dets fyrster: Dere har spist opp vingården; det dere har røvet fra de fattige, er i husene deres.

Hva mener dere, at dere slår mitt folk i stykker og knuser de fattiges ansikter? sier Herren, Herren, Allhærs Gud.

Herren sier: Fordi Sions døtre er hovmodige, går med løftet nakke og lokkende øyne, tripper mens de går og lar det klirre om føttene,

skal Herren slå Sions døtres hode med skurv, og Herren skal blotte deres nakenhet.

Den dagen skal Herren ta bort prakten i de klirrende ankelkjedene, hårnettene og de runde smykkene som månen,

kjedene, armbåndene og slørene,

hodepryden, ankelsmykkene, pannebåndene, duftflaskene og ørepynten,

ringene og nesesmykkene,

høytidsklærne, kappene, skjerfene og pungene,

speilene, det fine linet, hettene og slørene.

Og det skal skje: I stedet for velduft skal det være stank, i stedet for belte et tau, i stedet for vakkert oppsatt hår skallethet, i stedet for praktkjole sekkestrie om livet, og brannmerke i stedet for skjønnhet.

Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.

Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.