I det fjortende året av kong Hiskias regjering dro Sankerib, Assyrias konge, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

Assyrias konge sendte Rabsjake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg ved kanalen ved den øvre dammen, på veien til Vaskerens mark.

Da gikk Eljakim, Hilkias sønn, husforvalteren, og skriveren Sjebna og krønikeskriveren Joak, Asafs sønn, ut til ham.

Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for tillit som du bygger på?

Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?

Se, du stoler på Egypt, den brukne rørstaven: Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er Farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.

Men hvis du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret»?

Kom nå, gjør et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du makter å skaffe ryttere til dem.

Hvordan vil du da kunne slå tilbake en eneste av de minste av min herres offiserer, når du setter din lit til Egypt for vogner og hestfolk?

Er det uten Herren jeg nå har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.

Da sa Eljakim og Sjebna og Joak til Rabsjake: Vi ber deg, tal til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på jødisk mens folket som er på muren, hører på.

Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for at de skal spise sin egen skitt og drikke sin egen urin sammen med dere?

Da sto Rabsjake fram og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordene fra den store kongen, Assyrias konge!

Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne berge dere.

La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig berge oss; denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.

Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da kan hver av dere spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn,

til jeg kommer og fører dere bort til et land som er som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vinmarker.

La ikke Hiskia overtale dere og si: Herren vil berge oss. Har noen av folkenes guder berget sitt land ut av Assyrias konges hånd?

Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims guder? Har de berget Samaria ut av min hånd?

Hvem blant alle disse landenes guder har berget sitt land ut av min hånd, så at Herren skulle berge Jerusalem ut av min hånd?

Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.

Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var husforvalter, og skriveren Sjebna og krønikeskriveren Joak, Asafs sønn, til Hiskia med klærne sine flerret i stykker, og de fortalte ham Rabsjakes ord.